Må få kontroll på rensefisken
Mattilsynets rensefiskkampanje viser at oppdrettsnæringen i liten grad har kontroll med rensefisken og at mange rensefisk dør. - Dette kan ikke fortsette. Næringen har en stor jobb å gjøre og må dokumentere en vesentlig bedring dersom de fortsatt skal bruke rensefisk i fremtiden.
Det sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.
Årlig settes det ut mellom 50 og 60 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg. Rensefisk er små fisk som kun brukes for å spise lakselus på oppdrettslaksen.
I oppdrettsanleggene lever den i et miljø tilpasset laksefisk. Rensefisken har spesielle behov det må tas hensyn til for at den skal trives og overleve.
- Dyrevelferdsloven gjelder også for rensefisken. Mye tyder imidlertid på at den ikke tilpasser seg livet i oppdrettsanleggene eller at dens behov ikke blir ivaretatt, sier Wilmann.
Øke kunnskapen
Gjennom tilsyn har Mattilsynet sett mange eksempler på at velferden til rensefisk ikke er god nok, og at mye av rensefisken forsvinner og dør. Samtidig vet man lite om hvorfor dette skjer.
-Det viktigste med rensefiskkampanjen har vært å samle inn mer kunnskap om hvordan rensefisken har det. Målet er at både oppdrettere og vi i Mattilsynet skal bruke funnene for å bidra til bedre velferd for rensefisken, sier Wilmann.
I rensefiskkampanjen ble det ført tilsyn med de som fisker rensefisk, de som oppdretter rensefisk (rognkjeks) og oppdrettere som bruker rensefisk i matfiskanlegg.
I tillegg gjennomførte Mattilsynet en spørreundersøkelse og en analyse av dødelighetsdata i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.
De viktigste funnene
Kampanjen viser at oppdrettsaktørene har dårlig oversikt over hvor mange rensefisk som dør og som overlever.
- Oppdretterne registrerer i snitt at 40 prosent av rensefisken de setter ut i oppdrettsanleggene dør. Dette utgjorde i 2018 mer enn 24 millioner rensefisk. Siden mye rensefisk forsvinner uten at det blir registrert, er det reelle tallet antagelig langt høyere, sier Wilmann.
I tillegg fant Mattilsynet at virksomheter ikke hadde dokumentert godt nok at det å vaksinere rognkjeks uten bedøvelse var velferdsmessig forsvarlig. Mange har også for dårlig oppfølging (avviksbehandling) når flere rensefisk enn vanlig dør og det er for liten innsats for å hindre at lignende skjer igjen.
I tillegg er det flere som ikke har gode nok rutiner for å sortere ut rensefisken før f.eks. avlusinger av laksen.
Når det gjelder fiskerne som fanger vill rensefisk, var det flest avvik knyttet til skånsom håndtering, sortering av fisken, forsvarlig avliving av fisk som er skadet eller syk og gjenutsetting av fisk på en måte som gjør at den kan overleve.
Må bli en vesentlig bedring
- Selv om mange oppdrettere gjør en betydelig innsats for å få rensefisken til å trives, viser den høye samlede dødeligheten at de har en stor jobb å gjøre om de fortsatt skal kunne bruke den i kampen mot lakselus, sier Wilmann.
Kort sagt må oppdretterne følge kravene i regelverket som er å
- dokumentere hvor mange rensefisk som dør og forsvinner på artsnivå
- bare utsette rensefisken for behandling og håndtering som er velferdsmessig forsvarlig
- avklare årsaker når rensefisken har dårlig velferd eller dør, og sette inn tiltak slik at det ikke gjentar seg
- dokumentere en vesentlig bedring i overlevelse og velferd
- Mattilsynet vil føre tilsyn med at oppdretterne følger disse kravene, bistå med veiledning og bruke nødvendige virkemidler. Tilsyn med rensefisk er et av våre prioriterte tilsynsområder i 2020, sier Wilmann.
Oppdrettsnæringen må også få på plass dokumentasjon som viser hvilken effekt rensefisk har på lakselus. En gjennomgang Havforskningsinstituttet har gjort viser at slik dokumentasjon ikke finnes i dag.
- Hvis det viser seg at disse tiltakene ikke gir en vesentlig bedring eller at rensefisken har liten effekt mot lakselus, mener Mattilsynet at bruken av rensefisk helt eller delvis må opphøre.
Hvordan det eventuelt skal løses, er for tidlig å si. Det må skje i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, oppdrettsnæringen og kunnskapsstøtteinstitusjonene.
Kontakter
Mediehenvendelser: Mattilsynets pressevakt (kl. 08.00 - 22.00, ikke SMS. Etter arbeidstid og i helger besvares i utgangspunktet kun hastesaker.)
Tel:469 12 910pressevakt@mattilsynet.noBilder
Lenker
Om Mattilsynet
Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.
Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Mattilsynet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Mattilsynet
Katten Cy kan sendes til Kypros9.8.2022 15:12:48 CEST | Pressemelding
Nye opplysninger fra kypriotiske myndigheter gjør at Mattilsynet omgjør eget vedtak om avliving av den mye omtalte katten Cy. Katten kan nå sendes til Kypros.
Fugleinfluensa påvist hos rev30.7.2022 14:16:38 CEST | Pressemelding
Denne sommeren har det blitt påvist fugleinfluensa hos et stort antall villfugler langs hele kysten. Nå er viruset også for første gang i Norge funnet hos to rødrever.
Christl Kvam ny regiondirektør i Mattilsynet29.6.2022 13:24:39 CEST | Pressemelding
Christl Kvam (59) er ansatt som ny direktør i Mattilsynets region Øst. Kvam har lang ledererfaring fra næringsliv, politikk og forvaltning som statssekretær, leder for Akademikerne, regiondirektør i NHO, fylkesmann i Oppland og kommunedirektør i Hamar.
Ikke ta på syke eller døde fugler23.6.2022 12:45:36 CEST | Pressemelding
I den siste tiden har det blitt funnet mange døde villfugler som er smittet med fugleinfluensa. Fuglene er funnet fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Fugleinfluensa smitter svært sjelden fra fugl til mennesker, men som et føre-var-prinsipp anbefaler vi å ta noen forholdsregler.
Påvist kverke på hester i Trøndelag og Møre og Romsdal15.6.2022 13:19:38 CEST | Pressemelding
Det er påvist kverke på to hester i Trøndelag og én i Møre og Romsdal. Stallene der det er påvist smitte er båndlagt. Mattilsynet oppfordrer alle hesteeiere i de berørte områdene til å begrense kontakt med andre hester og staller.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom