Lusefanger i Hardanger

Lakselus er i dag en av de største utfordringene for norsk oppdrettsnæring, og utgjør en trussel for villaksen. Av den grunn har myndighetene innført flere tiltak for å redusere lusenivået i produksjonsanlegg og smittepresset på villfisk.

Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringa. Systemet benytter smittepress fra lakselus på ville laksefisk som miljøindikator for å avgjøre om produksjonen i et område kan øke eller må reduseres.

Å overvåke lakselus er imidlertid en krevende oppgave. I dag benyttes en kombinasjon av statistiske modeller som beregner spredning av smittsomme lakseluslarver fra oppdrettsanlegg og overvåking i felt med manuell telling av fastsittende lus på fisk.

Overvåkingen i felt gjøres ved å enten fange villaks i trål eller ruser, eller ved å sette ut oppdrettslaks i såkalte vaktbur og telle hvor mange lus fisken har fått etter to uker i sjøen.

Fanger luselarver i åpen sjø

Nå har forskere ved NINA i samarbeid med NTNU utviklet en ny metode for å telle lakseluslarver i åpen sjø. Dette er nybrottsarbeid som kan oppskaleres og bidra til en kostnadseffektiv overvåking av luselarver langs hele norskekysten.

Lusefangeren filtrerer sjøvann og samler plankton. Planktonprøvene analyseres ved NINAs genetikklab, der forskerne har utviklet DNA-baserte metoder for å beregne hvor mange lakseluslarver som finnes per liter sjøvann. Dermed kan metoden brukes til å beregne tettheten av luselarver i sjøen.

– Forsøk fra pilotstudier langs kysten har gitt svært gode resultater så langt. Dette er den første store testen av metoden, som vi gjør i forbindelse med nasjonal overvåking av lakselus i Hardangerfjorden i sommer, forklarer Frode Fossøy, seniorforsker i NINA.

Analyserer spredningen av lakseluslarver i Hardangerfjorden

I alt 12 lusefangere er satt ut i Etne og Rosendal i Hardangerfjorden i sommer. Her har Havforskningsinstituttet allerede pågående lakselusovervåking med vaktbur. Dermed kan forskerne sammenlikne data med resultater fra Havforskningsinstituttets overvåking. Utvikling av den nye metoden vil også bidra til å kalibrere modellene som brukes i trafikklyssystemet og gjøre spredningsmodellene enda mer nøyaktige.

Ph.D.-student Nathan Mertz, og masterstudentene Ingvild Tryggestad og Amanda Andersson ved NTNU Sealab har samlet inn store mengder plankton fra ulike lokaliteter for å analysere spredningen av lakselus i fjordsystemet.

– Dette er data som vil være svært viktige og utfyllende opp mot de ulike spredningsmodellene for lakselus nasjonalt utviklet av Havforskningsinstituttet, SINTEF og Veterinærinstituttet. Metoden vil kunne bli en viktig del av Trafikklyssystemet, sier Bengt Finstad, professor ved NTNU Sealab.