Lusefanger i Hardanger
Lakselus er i dag en av de største utfordringene for norsk oppdrettsnæring, og utgjør en trussel for villaksen. Av den grunn har myndighetene innført flere tiltak for å redusere lusenivået i produksjonsanlegg og smittepresset på villfisk.
Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringa. Systemet benytter smittepress fra lakselus på ville laksefisk som miljøindikator for å avgjøre om produksjonen i et område kan øke eller må reduseres.
Å overvåke lakselus er imidlertid en krevende oppgave. I dag benyttes en kombinasjon av statistiske modeller som beregner spredning av smittsomme lakseluslarver fra oppdrettsanlegg og overvåking i felt med manuell telling av fastsittende lus på fisk.
Overvåkingen i felt gjøres ved å enten fange villaks i trål eller ruser, eller ved å sette ut oppdrettslaks i såkalte vaktbur og telle hvor mange lus fisken har fått etter to uker i sjøen.
Fanger luselarver i åpen sjø
Nå har forskere ved NINA i samarbeid med NTNU utviklet en ny metode for å telle lakseluslarver i åpen sjø. Dette er nybrottsarbeid som kan oppskaleres og bidra til en kostnadseffektiv overvåking av luselarver langs hele norskekysten.
Lusefangeren filtrerer sjøvann og samler plankton. Planktonprøvene analyseres ved NINAs genetikklab, der forskerne har utviklet DNA-baserte metoder for å beregne hvor mange lakseluslarver som finnes per liter sjøvann. Dermed kan metoden brukes til å beregne tettheten av luselarver i sjøen.
– Forsøk fra pilotstudier langs kysten har gitt svært gode resultater så langt. Dette er den første store testen av metoden, som vi gjør i forbindelse med nasjonal overvåking av lakselus i Hardangerfjorden i sommer, forklarer Frode Fossøy, seniorforsker i NINA.
Analyserer spredningen av lakseluslarver i Hardangerfjorden
I alt 12 lusefangere er satt ut i Etne og Rosendal i Hardangerfjorden i sommer. Her har Havforskningsinstituttet allerede pågående lakselusovervåking med vaktbur. Dermed kan forskerne sammenlikne data med resultater fra Havforskningsinstituttets overvåking. Utvikling av den nye metoden vil også bidra til å kalibrere modellene som brukes i trafikklyssystemet og gjøre spredningsmodellene enda mer nøyaktige.
Ph.D.-student Nathan Mertz, og masterstudentene Ingvild Tryggestad og Amanda Andersson ved NTNU Sealab har samlet inn store mengder plankton fra ulike lokaliteter for å analysere spredningen av lakselus i fjordsystemet.
– Dette er data som vil være svært viktige og utfyllende opp mot de ulike spredningsmodellene for lakselus nasjonalt utviklet av Havforskningsinstituttet, SINTEF og Veterinærinstituttet. Metoden vil kunne bli en viktig del av Trafikklyssystemet, sier Bengt Finstad, professor ved NTNU Sealab.
Nøkkelord
Kontakter
Frode FossøySeniorforskerNorsk Institutt for naturforskning
Tel:996 92 303frode.fossoy@nina.nohttps://www.nina.no/kontakt/Ansatte/Ansattinformasjon.aspx?AnsattID=15340Bilder
Lenker
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
Ta hensyn til villreinen i påskefjellet21.3.2024 08:25:38 CET | Pressemelding
Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
Hva forteller kosten om villsvinet?20.3.2024 10:10:35 CET | Pressemelding
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?
Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg28.2.2024 09:50:45 CET | Pressemelding
Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes».
Flertallet er fortsatt positive til store rovdyr14.2.2024 11:12:03 CET | Pressemelding
Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom