Luftkvalitet 2021: Kommunene overholdt grenseverdiene

– Det er gode nyheter at det ikke var noen brudd på grenseverdiene for luftkvaliteten i fjor. Likevel er det viktig at vi fortsetter med det gode arbeidet for å bedre luftkvaliteten. De nye grenseverdiene for utelufta som ble innført fra 2022, vil kunne kreve tiltak for å redusere nivåene av svevestøv i flere kommuner, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Fra 1. januar 2022 senket regjeringen grensene for hvor mye svevestøv (partikler, PM) som er tillatt i utendørslufta, som et viktig virkemiddel for å sikre god luftkvalitet.

De foreløpige måledataene for luftkvalitet i norske byer og tettsteder for 2021 viser at det ikke var noen brudd på de daværende grenseverdiene i forurensningsforskriften.

Utslipp fra veitrafikk og vedfyring forurenser mest

Utslipp fra veitrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til lokal luftforurensning i Norge. Historisk har høye nivåer av svevestøv og nitrogendioksid (NO₂) vært de viktigste luftkvalitetsproblemene i landet.

Siden flere kjører utslippsfrie kjøretøy, har utslippene av fint svevestøv og nitrogendioksid gjennom eksos blitt redusert de siste årene. Det har gitt bedre luftkvalitet.

Mens eksos er den viktigste kilden til nitrogendioksid, dannes svevestøv også ved slitasje på asfalt, bremser og dekk, og fra andre forbrenningsprosesser som vedfyring. Derfor vil svevestøv fortsette å være en utfordring for luftkvaliteten i Norge også i årene som kommer.

Vanskeligere å overholde nye grenseverdier

Dersom de nye grenseverdiene hadde vært gjeldende i 2021, ville flere kommuner hatt brudd på minst én av de nye grenseverdiene for svevestøv. Det er derfor fare for at flere kommuner vil bryte grenseverdiene de neste årene.

Hittil i 2022 har de første månedene hatt høye nivåer av svevestøv, som følge av lite nedbør og tørre veier, i kombinasjon med piggdekk.

Foreløpige data fra målestasjonene viser at både Oslo, Drammen og Lørenskog allerede har brutt grenseverdien for antall døgn med høye nivåer av svevestøv.

Faktaboks: Strammere grenseverdier for svevestøv fra 1. januar 2022

• Bakgrunnen for strammere grenseverdier fra 2022 var en anbefaling fra Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet i 2020, som sammen med Meteorologisk institutt utredet om grenseverdiene burde skjerpes.
• Utredningen viste at lavere nivåer av svevestøv vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene for nye tiltak.
• Der det er fare for at grenseverdiene kan brytes, har eiere av anlegg som forurenser, for eksempel veieiere, industrivirksomheter og havner, plikt til å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes.
• De nye grenseverdiene:
  • 10 mikrogram per kubikkmeter (μg/m³) (årlig gjennomsnitt) for PM_2,5 
  • 20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM₁₀
  • 25 tillatte overskridelser per kalenderår av 50 μg/m³ (i døgngjennomsnitt) for PM₁₀

Mindre eksos løser ikke utfordringen med svevestøvet

Selv om flere kjører utslippsfrie biler, noe som gjør at eksosutslippene blir redusert, vil det fortsatt dannes veistøv.

- Flere byområder har byvekstavtaler som skal sikre at mer av persontransporten i byområdene framover skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er også et viktig grep for å forhindre utslipp av klimagasser, bruke areal mer effektivt og redusere støy, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Samtidig forventes det fortsatt vekst i mengden godstransport på vei. Selv om det er færre tunge kjøretøy enn personbiler på veiene, er tunge kjøretøy store og lager mer turbulens. De danner også mer veistøv gjennom mer slitasje på dekk, bremser og asfalt.

Nullvekstmålet for persontransporten og flere utslippsfrie biler er bra for luftkvaliteten, men det trengs fortsatt flere tiltak for å løse svevestøvutfordringen.

Riktig fyring begrenser utslipp av svevestøv

Vedfyring har for mange vært det rimeligste oppvarmingsalternativet i vinter. Men utslipp fra vedfyring er også den viktigste lokale kilden til fint svevestøv.

Med riktig fyringsteknikk kan likevel utslippene av svevestøv fra vedovn begrenses. Et annet tiltak er å bytte ut gamle ikke-rentbrennende vedovner til moderne rentbrennende vedovner, som både gir bedre oppvarming og lavere utslipp av svevestøv.

Tiltak på veiene hjelper

Tiltak som gjør at flere kjører med piggfrie dekk reduserer mengden svevestøv fordi piggdekk sliter ekstra på asfalten.

Lavere fartsgrenser, ofte kjent som miljøfartsgrense, reduserer også nivået av svevestøv. Både fordi det dannes mindre støv, men også fordi lavere fart gir mindre turbulens fra kjøretøyene, som igjen gjør at mindre støv virvles opp i lufta og spres.

Værforholdene påvirker mengden støv i lufta. Ved mye nedbør bindes støvet, mens det virvles lett opp når veiene tørker opp. Dette er grunnen til at støvdemping med salt som binder støvet til veibanen også kan ha en god effekt på nivåene av svevestøv i lufta. Støvdemping fungerer best i kombinasjon med vasking og renhold av veien for å samle opp og fjerne støvet som bindes til veibanen.

Måledataene er ferdig kvalitetssikret til sommeren  

Måledataene fra de utplasserte målestasjonene regnes som foreløpige fram til de har gått gjennom en siste grundig kvalitetssjekk. Dette arbeidet gjennomføres av nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger (NRL) og er ferdig til sommeren. 

Faktaboks: Hva er svevestøv?

• små, luftbårne partikler som kan pustes inn
• stammer spesielt fra vedfyring, eksos og slitasje av asfalt, bremser og dekk
• kan også komme til Norge fra andre land som langtransportert luftforurensning
• kalles også partikulært materiale (PM)
• PM₁₀ og PM_2,5 er betegnelsene på partikler under henholdsvis 10 og 2,5 mikrometer (µm). Det er disse partikkelstørrelsene det er satt grenseverdier for
• PM₁₀ er grovt svevestøv og PM_2,5 er fint svevestøv
• konsentrasjon av svevestøv i lufta måles i mikrogram per kubikkmeter (μg/m³)