Universitetet i Agder (UiA)

Løkkefotball og kameratskap skapte fotballunderet på Bryne

Del

Erling Braut Haaland herjer på internasjonale fotballarenaer. Men også fem av lagkameratene hans fra Bryne er blitt profesjonelle fotballspillere.

Her er 39 fotballspillere fra Bryne sammen med lagledere og trenere. Bildet er av gutter 12-gruppa fra 2011. Foto: Bryne FK.
Her er 39 fotballspillere fra Bryne sammen med lagledere og trenere. Bildet er av gutter 12-gruppa fra 2011. Foto: Bryne FK.

Lysluggen fra Bryne er blitt et grævla fotballfenomen.

Grævla blir neppe dagligtale utenfor Jæren. Men Erling Braut Haalands navn er på alles lepper over hele fotball-Europa.

– Haalands historie er interessant i seg selv. Enda mer interessant blir den når vi vet at han ikke var alene. Hele seks spillere fra det samme guttelaget har tatt steget opp og blitt profesjonelle. Uten at dette gikk på bekostning av bredden. De har åpenbart gjort noe riktig på Bryne, sier Martin Erikstad.

Erikstad er ansatt som forsker i en postdoktor-stilling ved Universitetet i Agder (UiA). Han er over middels interessert i fotball. I 2019 disputerte han til doktorgraden ved UiA med en avhandling om å utvikle gode fotballspillere.

Nå har han gjennomført en ny fotballstudie. Den har han utført i samarbeid med forskerkollegene Jean Côté, Tommy Haugen, Bjørn Tore Johansen og Marius Johnsen.

Studien handler om fotballmiljøet på Bryne, som Håland og de fem andre proffene var en del av. En forskningsartikkel fra studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Sport Psychologist.

Vekt på samspill og talent

– Løkkefotball og kameratskap er noen av nøklene til suksessen på Bryne. Men kloke trenere har også vært viktig. Trenerne har lagt vekt både på det sosiale samspillet og utviklingen av fotballferdighetene til spillerne. Alle fikk fotballfaglige utfordringer på sitt nivå, sier Erikstad.

Her skal det fort nevnes at en av hovedtrenerne var Alf Ingve Berntsen. Han har flere kamper for gutte- og juniorlandslaget bak seg. En kneskade satte en stopper for hans egen spillerkarriere.

Haaland på benken

– Berntsen og hans trenerkolleger la vekt på at alle på laget skulle bli sett og inkludert. Ingen spillere skulle sitte på benken under hele kampen. Spilletiden ble fordelt jevnt blant alle. Også Erling Braut Haaland satt på benken, sier Erikstad.

Slik lærte de unge spillerne noe om at samspill dreier seg om å gi plass til alle. Samtidig lærte de noe om å gripe mulighetene og yte ekstra. De involverte seg mye og spilte mer intenst og oppofrende når de først var utpå.

Plass til alle

– Gruppa lærte at det var plass til alle. Svært få av guttene sluttet i klubben når de først var begynt, sier Erikstad.

Det er noen av hovedkonklusjonene i studien: Det var lite frafall i spillergruppa og satsingen på bredden utviklet også toppspillere. De startet med 40 spillere i seksårsalderen. På juniornivå var de 35. Og 6 av dem ble altså profesjonelle spillere.

– Studien viser at det slett ikke er topping av laget og tidlig spesialisering som har ført Haaland & co til topps. Tvert imot ser satsingen på bredden ut til å ha vært positiv både for bredden og toppene. En ekstra gevinst ved å satse på bredden er nettopp at guttene holdt sammen i mange år. De utviklet seg både som fotballspillere og mennesker, sier Erikstad.

Case-studie om tiårsperiode

Case-studien av Brynes gutter 99-lag er blant annet basert på intervjuer av 10 personer tilknyttet miljøet over en tiårsperiode. Forskerne har intervjuet fire spillere, fire foreldre, treneren og spillerutvikleren i klubben.

Målet har vært å finne ut hvorfor Haaland og hans lagkamerater ble så gode fotballspillere, samtidig som bredden ble tatt vare på.

– Vi har lagt vekt på å studere hva det sosiale har betydd for suksessen. Vi har sett på samspillet mellom spillerne, og mellom spillere og trenere. I tillegg har vi vært opptatt av hvordan treningene er lagt opp, og hva løkka og treningshall har betydd for spillerne, sier Erikstad.

Åpen treningshall  

I Bryne har alle spillerne hatt tilgang til en åpen treningshall. Uten nærmere avtale med voksne har de møttes i Jærhallen for å spille fotball sammen, uten at noen trener var til stede.

– Den åpne treningshallen har fungert som en fotballøkke for spillerne. Fri tilgang til slike fasiliteter er virkelig noe å tenke på for andre kommuner. Det har i hvert fall bidratt suksess på Bryne, sier Erikstad.

Forskeren peker på at den organiserte treningen ikke bør overdrives i ung alder. Studien viser at løkka, lek og vennskap også bidrar til å utvikle gode fotballspillere.

– Haaland og hans kamerater trente organisert fotball én til to ganger i uka frem til 10-årsalderen. På løkka var de oftere, sier Erikstad.

Da guttene i fjortenårsalderen ble delt i to lag, var det spillerne som valgte om de ville trene to eller fire-fem ganger i uka. De ivrigste ­– Haaland og hans like – valgte fire-fem økter i uka. Men laget med to treninger i uka trente samtidig som de andre. Slik kunne venner med ulike ambisjoner fremdeles sykle sammen til trening og dele garderobe.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Her er 39 fotballspillere fra Bryne sammen med lagledere og trenere. Bildet er av gutter 12-gruppa fra 2011. Foto: Bryne FK.
Her er 39 fotballspillere fra Bryne sammen med lagledere og trenere. Bildet er av gutter 12-gruppa fra 2011. Foto: Bryne FK.
Last ned bilde
Satsingen på kameratskap bidro til at spillerne holdt sammen fra barndom til ungdom. Her er de samme Bryne-spillerne på gutter 16-laget i 2015. Foto: Jærbladet.
Satsingen på kameratskap bidro til at spillerne holdt sammen fra barndom til ungdom. Her er de samme Bryne-spillerne på gutter 16-laget i 2015. Foto: Jærbladet.
Last ned bilde
Forskeren Martin Erikstad har gjennomført en studie som viser at satsingen på breddefotball viktig del av suksessen til Bryne fotballklubb og Erling Braut Haaland.
Forskeren Martin Erikstad har gjennomført en studie som viser at satsingen på breddefotball viktig del av suksessen til Bryne fotballklubb og Erling Braut Haaland.
Last ned bilde

Om Universitetet i Agder (UiA)

Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Agder (UiA)
Postboks 422
4604 Kristiansand

38 14 10 00http://www.uia.no

Følg saker fra Universitetet i Agder (UiA)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Agder (UiA) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Universitetet i Agder (UiA)

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom