NofimaNofima

Lite lakselus i lukkede sjøanlegg

Del

At det er lite lakselus i lukkede oppdrettsanlegg i sjø, er det fremste argumentet for at anleggene har en framtid, mener fiskehelseprofessor ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Han gir to råd til oppdrettsnæringen for at de skal lykkes med å holde laksen frisk i slike anlegg.

Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.
Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.

Nylund har forsket i flere år på sykdomsfremkallende organismer (patogener) i lukkede oppdrettsanlegg. Forskningen blir gjort i et senter som heter CtrlAQUA. Det er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen oppdrett i lukkede systemer med flere ledende norske og internasjonale partnere fra forskning og industri. Senteret er ledet av forskningsinstituttet Nofima.

− Å unngå lakselus var en vesentlig motivasjon den gangen næringen startet opp med lukkede anlegg i sjø. Og dette lykkes anleggene langt på vei med, sier Nylund.

I lukkede anlegg i sjøen, som kalles semi-lukket fordi de slipper ut avfallsstoffer og dermed ikke er helt lukket, kan man sette ut smolt og potensielt ha dem der frem til de er en kilo.

Lakselusa er i de øverste meterne av vannet, mens vanninntaket vanligvis er på 20 meters dybde. Da unngår oppdretterne stort sett å få lus i merden. Men siden vannet oppholder seg vesentlig lengre tid i en semi-lukket merd enn i en åpen merd, kunne man se for seg et høyere smittepress med andre patogener som kommer inn i anlegget. Det ble ikke tilfellet, viser forskningen. Semi-lukkede anlegg gjør det ikke dårligere enn åpne anlegg når smitte først har kommet inn.

Forskerne i CtrlAQUA har samarbeidet med Lerøy (Preline-systemet), Mowi (Neptun-merden) og Cermaq (Certus-merden). De har fulgt med på mange produksjoner og har et godt inntrykk av hva som skjer.

Det er imidlertid flere utfordringer som må løses før anleggene er hyllevare:

− Alle anleggene vi jobber med er prototyper som helt klart må forbedres. De er laget for rolig sjø og kan ikke plasseres hvor som helst. Det er det ene. Og så er det noen forbedringer som kan gjøres for å bedre fiskehelsen utover det å unngå lakselus, sier Nylund.

Ren smolt og dypere vanninntak

Forskningen til Nylund i CtrlAQUA viser at veldig mye av patogenene man finner i et lukket anlegg i sjø, kommer med smolten fra settefiskanlegget, med unntak av de marine patogenene. Da hjelper det ikke å ha et lukket anlegg, for da beskytter man ikke når man allerede har satt ut patogener sammen med smolten. Fiskehelseprofessorens første råd til oppdrettere er derfor å sikre at smolten de får inn i sitt lukkede anlegg i sjøen, er patogenfri.

Hans andre råd er å hente inn vann på større dyp. Det var det som opprinnelig var ambisjonen.

− Det bør være mulig å få vanninntak fra større dyp enn 20 meter for å øke avstanden til planktonsjiktet hvor luselarvene er. Går man dypere, unngår man flere marine patogener, selv om bakterien Tenacibaculum og AGD-amøben fortsatt vil finnes der, sier Nylund.

Hva med å rense inntaksvannet?

− Å behandle inntaksvannet er en teoretisk mulighet, men det er dyrt fordi det er store mengder vann. Jeg mener vi må ta ett steg om gangen, og dette er ikke det første, sier Nylund.

Det kan komme pålegg om rensing av avløpsvann. Avløpsvann er enklere enn å behandle inntaksvann.

Om flytting av fisk på tvers av soner

For oppdrettere som har lukkede anlegg i sjø, er det en kjent problemstilling at det er dyre installasjoner som er ment å være skånsomme mot naturen, men som likevel blir regulert som om de var åpne merder. Det innebærer blant annet at oppdrettere ikke får flytte fisk på tvers av soner. Det er vanlig å flytte fisk fra semi-lukket merd til åpen merd innen laksen har nådd en kilo. For oppdrettere i noen områder er det en driftsmessig utfordring å holde fisken innenfor sonen.

Nylund støtter praksisen fra myndighetene på dette punktet, og mener det er for mye uløst ennå til å flytte på tvers av soner.

− Smittemessig er det ikke sikkert nok. Forskningen vår viser at så lenge du ikke har smolt som er fri for virus, så får du virus i det semi-lukkede anlegget eller hvilket som helst annet oppdrettssystem også, sier Nylund.

Men for stramme rammer i en utviklingsfase anbefaler han ikke:

− Forvaltningen må tillate at næringen fortsatt får drive med utvikling av semi-lukket hvis de skal ha den løsningen, for det vil være framtida for å holde lusenivået nede, sier Nylund.

Han legger ikke skjul på i hvilken retning de bør dreie innsatsen:

− Nå har jeg inntrykk av at forvaltningen oppfordrer til utvikling av landbasert mer enn semi-lukket, og det tror jeg er helt feil vei å gå. Det fine med semi-lukket er at energikostnadene og arealkonfliktene er lavere enn med landbaserte anlegg. Men for fiskens helse bør man kanskje vurdere å ha færre fisk i hver merd, hvis man skal redusere dødelighet. Grunnen til det er at hver fisk er et filter, og det filteret plukker opp patogener. For vi vet at god plass gir mindre stress og bedre fiskevelferd.

− Jeg mener oppdrettsnæringen bør ligge i sjøen, bortsett fra smoltproduksjonen. I hvert fall ut fra den kunnskapen vi har i dag. Vi må satse på sjøen, det er der vi har fordelene, og vi må jobbe videre med å utvikle de semi-lukkede anleggene for å unngå lakselus, avslutter Nylund.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.
Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.
Last ned bilde
Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.
Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.
Last ned bilde
Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.
Professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Foto: Jens Helleland Ådnanes/UiB.
Last ned bilde
Aquafarms semi-lukkede oppdrettssystem "Neptun" på vei ut på lokaliteten. Forskning i CtrlAQUA viser at det er lite lus i slike anlegg. Foto: ©Aquafarm
Aquafarms semi-lukkede oppdrettssystem "Neptun" på vei ut på lokaliteten. Forskning i CtrlAQUA viser at det er lite lus i slike anlegg. Foto: ©Aquafarm
Last ned bilde

Lenker

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte

Følg pressemeldinger fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom