Lever Oslofjorden? Kronprinsen ble med på tokt

– Her ser vi krillbestanden på cirka 100 meters dyp. Det er stor tetthet og jeg har ikke sett noen endring i krillbestanden i de 30 årene jeg har fulgt dette.

Stein Kaartvedt, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, peker på bildene fra et undervannskamera om bord på forskningsfartøyet Trygve Braarud. Sammen med kollega Ketil Hylland, har han celebert besøk med seg på dagens forskningstokt. Kronprins Haakon har bedt om få bli med de to professorene i marinbiologi for å få en oppdatering på hvordan det egentlig står til med fiskene og livet i Oslofjorden. Han har sett deres utspill i media om at torsken er på vei tilbake, og vil høre mer om undersøkelsene og overvåkningen de gjør av fjorden.

Har overvåket siden 2011

– Det er viktig å huske på at det er stor forskjell på å friskmelde fjorden og å si at den ikke er død, sier Hylland til Titan.uio.no.

Siden 2011 har han overvåket fiskelivet i Indre Oslofjord på oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord. Fire ganger i året trekkes en trål på 100 meters dyp ved øygruppen Steilene ved Nesodden. UiO- forskerne gjør jobben om bord på Trygve Braarud sammen med mannskapet og skipper Sindre Holm. Denne gangen er kronprinsen med på trekket. På ekkoloddet ser forskerne en stor stim med sei. Den vil de helst unngå. De ønsker ikke å tråle for mye. Det kan belaste fiskepopulasjonene.

– Målet med å tråle på denne måten er å få en grov oversikt over hvilke arter vi har i fjorden og kunne følge utviklingen. I tillegg brukes deler av fangsten til andre forskningsprosjekter, forklarer Hylland til Titan.uio.no.

Hylland beskriver store endringer i fiskesamfunnet de siste ti årene. De ser en markert nedgang av flere arter bunnlevende fisk, men samtidig en  stor økning av hvitting. I tillegg er torsken tilbake igjen. For 6-7 år siden var trålene tomme for torsk, på dagens trekk telles det tjue.

– Tjue torsk, trettifire øyepål, tjue sypike, fem sølvtorsk og sytten gapeflyndre. HKH Haakon Magnus har penn og papir i hånden. Han har fått oppgaven å bistå med opptelling og notering av fisken. Trålen har levert en representativ fangst under dagens tokt.

– Torsken er tilbake, og vi ser at den har fin kondisjon, sier Hylland.

Mange gode tiltak er gjennomført

Men det er usikkerhet knyttet til om torsken de får i trålen er fjordens stedegne bestand. Få ytre parasitter på torsken de har fått i trål de siste årene har fått Hylland til å lure på om det de får er torsk som har vandret inn i fjorden.

– Dette er vi usikre på. Men vi ser at vi får mer torsk nå enn for noen år tilbake. Vi registrerer en positiv trend.

Fangsten som forskerne får inn deles også med andre forskningsinstitusjoner. Fisken  undersøkes for kjemiske stoffer og effekter av miljøgifter. Forskerne ser blant annet etter såkalte biomarkører som gir en pekepinn på om fisken er utsatt for ulike stoffer. I tillegg gir trålingen et verdifullt bilde av hva som faktisk rører seg nede i fjorddypet.

Kronprinsen peprer de to forskerne med spørsmål om tiltak og mulighetsrom for ytterligere forbedringer av fjorden.

– Hva tror dere er de viktigste tiltakene for å bedre forholdene?

– Det at fiske er blitt forbudt i Indre Oslofjord er veldig viktig for torsken, understreker Hylland.

I tillegg peker Kaartvedt og Hylland på at rensing av avløpsvann har blitt bedre. Avrenning fra nitrogen og kunstgjødsel, samt problemer knyttet til kloakkrensing, er redusert.

– Det vi derimot ser er at vi kunne trengt flere grøntområder og parker i bybildet. De ville kunne fungert som naturlige svamper. Med økt nedbør ser vi rett og slett at avløpsrørene ikke har kapasitet til å ta unna alt og vi kan få direkte avrenning i fjorden, sier Hylland.

Fjorden lever under gitte betingelser

Det som også kommer til å være kritisk fremover er naturlig nok klimaendringene og økning av temperaturen i vannet. I indre deler av Oslofjorden, Bunnefjorden, er det også problemer med lite oksygen i bunnvannet. Det henger sammen med en undersjøisk terskel ved innløpet til fjordbassenget. Fjorden er avhengig av kalde vintre og mye nordavind for at nytt vann skal fortrenge det oksygenfrie vannet.

– Vi ser at det testes ut en pumpeløsning ved Nordre Follo renseanlegg der ferskvannet som kommer fra renseanlegget pumpes ned til bunnen. Det kan potensielt gi bedre utskiftning av vannet, noe som kan virke positivt, sier Kaartvedt.

Han understreker likevel at Oslofjorden lever under gitte betingelser.

– Kronprinsen spør oss om vi er fornøyde med tilstanden i fjorden nå, og hva som er bra nok. Det er et godt spørsmål, sier Kaartvedt til Titan.uio.no.

Hylland legger til at de gjerne skulle ønske seg så gode bestander at det igjen er mulig å drive fiske i fjorden. Likevel vil ikke de to forskerne svartmale situasjonen.

– Veldig mye har blitt bedre i Oslofjorden. Klarer vi å fortsette med de riktige tiltakene kan det også bli enda bedre.

Kronprinsen avslutter besøket med å takke for et interessant innblikk. Han legger heller ikke skjul på at han har et personlig forhold til Oslofjorden.