Leukemipasienter kan få hjelp av ny metode

Leukemi eller blodkreft, er fellesnavnet på en gruppe ondartede blodsykdommer som kommer fra umodne hvite blodceller. Opprinnelig kommer disse kreftcellene fra beinmargen, og derfra beveger de seg ut i blodet. Den vanligste formen for leukemi hos voksne er akutt myelogen leukemi (AML).  Det er en svært aggressiv type kreft, der unormale hvite blodlegemer av det som kalles myeloid avstamning vokser raskt og akkumuleres inne i beinhulen.

De fleste barn som får leukemi blir friske når de får behandling. Men voksne er vanskeligere å helbrede, spesielt etter at man når en viss alder. Derfor forskes det ved UiT Norges arktiske universitet på nye behandlingsmetoder som kan hjelpe flere pasienter. 

– For AML-pasienter så er cellegift og stamcellebehandling er den mest effektive behandlingen for tiden, men dette er en ganske aggressiv intervensjon som ikke passer for alle pasienter. Faktisk er bare 1 av 3 pasienter kvalifisert for denne behandlingen, sierLorena Arranz som er kreftforsker og forskningsgruppeleder ved UiT.

Arranz forklarer at gjennomsnittsalderen ved diagnose er rundt 68 år og at disse eldre pasientene ikke er kvalifisert for behandlingen som fins i dag.

Hun og kolleger ved UiT står bak studien som nylig ble publisert i Nature Communications.De har funnet et molekyl i kroppen som har mye å si for sykdommen, og kan gi håp om bedre behandling.

– For å hjelpe disse pasientene så må vi få en bedre forståelse av sykdommen, sier Lorena Arranz.

Et signal i kroppen

Kroppen vår har flere signalsystemer. De sender signalmolekyler rundt i kroppen for å få ting til å skje. Nervesystemet og hormonsystemet er slike systemer.

Et annet system som bruker slike signaler er immunforsvaret vårt.  Mange legemidler benytter seg av signalmolekylene til immunforsvaret, for å gjøre folk friske. 

Forskerne ved UiT har funnet ut at lave nivåer av et cytokin, et viktig signalmolekyl i immunforsvaret som heter IL-1rn, viser seg å forutsi dårlige sjanser for å overleve med AML. Cytokiner er signalmolekyler som produseres av blant annet hvite blodceller. De spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner. Noen cytokiner øker graden av betennelse, mens andre senker den. 

Nå har forskerne funnet ut at IL-1rn er viktig for en balansert produksjon av blod-stamceller til friske hvite blodceller og det beskytter mot ondartet bloddannelse.

– Vi har funnet ut at ved å booste nivåene av dette signalmolekylet hos mus, så ble leukemisykdommen redusert, sier Arranz. 

Dette kan love godt for leukemipasientene.

Vil teste pasienter

I Norge er det cirka 170 nye tilfeller av sykdommen hvert år.

– Vi ønsker å teste denne behandlingen på pasienter i nær fremtid. Vi jobber derfor nå med å velge ut pasienter som kan ha god mulighet for å lykkes, sier Arranz.

– AML omfatter pasienter med ulik risiko, og vi vet nå at dette avhenger av sykdommens molekylære signatur. De molekylære signaturene kan være svært forskjellige og komplekse fra pasient til pasient. 

Forskerne ønsker å teste det både som enkelt- og kombinasjonsbehandling.

– Hos musene så vi at en enkelt behandling hjelper, sier Arranz. 

Dårlig prognose

– De fleste pasientene dør av sykdommen. 5-års overlevelsen er dårlig på grunn av tilbakefall hos mer enn 70 % av pasientene, forklarer Arranz.

Tall fra American Cancer Society i USA for år 2020 viser rundt 19 940 nye tilfeller AML og 11 180 dødsfall.

Arranz forteller at bedre terapi og pasientbehandling har forbedret overlevelsen blant yngre pasienter til omtrent 45 % for 5-års overlevelse, men prognosen for de eldre pasientene er fortsatt dyster. I en studie av 214 pasienter i Sverige, med en  medianalder på 69,5 år, var median overlevelse 5,8 måneder og sannsynlig overlevelse ved 5 år var 9,3 %.

– Vi ser for oss en fremtid der AML-pasienter blir behandlet mer spesifikt og ivaretatt etter deres behov. Dette innebærer persontilpassede behandlinger, som vil bidra til både bedre overlevelse og livskvalitet for dem alle. Vi håper vår forskning vil bidra til dette, avslutter Arranz.