Lav sjølfølelse er knytta til skepsis mot innvandring, likestilling og sosial utjevning

Psykologer har lenge vært uenige om hvorvidt for lav eller for høy sjølfølelse gjør at en person misliker andre mennesker. Hittil har man kun testa de konkurrerende hypotesene med datasett som spenner over korte tidsperioder.
Nå har forskere ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, ved hjelp av data fra den store undersøkelsen Ung i Norge, vært i stand til å knytte menneskers utvikling av sjølfølelse gjennom tre tiår til deres holdninger overfor andre grupper og mennesker.
- Vi fant at personer med lav sjølfølelse i ungdomsårene og personer som ikke klarte å bygge sunne nivåer av sjølfølelse over tre tiår, endte opp med å være mest negative til sosial likhet generelt, og likestilling og innvandring spesielt, sier Anne-Marie Fluit.
Fluit er stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og leder av den norske studien som er publisert i det amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.
Føler seg bedre av å se ned på andre
Forskerne målte nivåene av sjølfølelse hos 2215 individer over en periode på 28 år. Deltakerne blei undersøkt fem ganger i løpet av perioden – for første gang i ungdomsårene i 1992 og siste gang i 2020, da de var blitt voksne.
Den samme tendensen blei ifølge Anne-Marie Fluit observert for tre forskjellige typer sjølfølelse:
- Generell sjølfølelse
- Sosial sjølfølelse (dvs. opplevd popularitet)
- Sjølfølelsei nære vennskap (dvs. opplevd evne til å få nære venner)
- Disse funnene tyder på at folk prøver å kompensere for vedvarende lav sjølfølelse ved å se ned på og motsette seg sosial framgang hos andre, sier Fluit.
Hun forklarer at psykologer kaller denne prosessen «nedadgående sosiale sammenlikninger»: Ved å være negativ til andre har folk det relativt sett bedre med seg sjøl.
- Mer negativitet og anspente relasjoner i samfunnet har åpenbare sosiale kostnader. Eksempelvis diskriminerende atferd mot kvinner eller innvandrere er ødeleggende for et inkluderende samfunn.
Må satse mer på å bygge sjølfølelse
Resultatene av den omfattende studien har viktige politiske implikasjoner. Hvis mangel på sjølfølelse fører til mer anspente relasjoner mellom grupper, kan en del av løsninga, ifølge Anne-Marie Fluit, være å hjelpe folk med å bygge et sunt nivå av sjølfølelse.
- Det trenger ikke å være så komplisert. Forskning viser at små endringer i skolen og hjemme, for eksempel gjennom å rose barn for hvem de er i stedet for hva de oppnår, bidrar til å bygge sjølfølelse i tenårene. Dessuten kan det å gi ungdom og voksne gode muligheter til utdanning, arbeid og sosialt liv styrke sjølfølelsen over tid, sier hun.
Fluit framhever at slike intervensjoner ikke bare bør fokuseres inn på sårbare perioder i livet, som ungdomsårene, men også på menneskers utvikling som voksne.
- Med andre ord, å hjelpe mennesker med å bygge sjølfølelse er et livslangt prosjekt som kan komme samfunnet som helhet til gode.
Nøkkelord
Kontakter
Anne-Marie FluitDoktorgradsstipendiat
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Bilder

Om UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Moltke Moes vei 31
0851 Oslo
+47 22 85 62 64http://www.sv.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Innvandrere mangler tilgang til gode jobber, men lønnsforskjellene i samme jobb er små26.8.2025 08:28:41 CEST | Pressemelding
Ny studie i Nature viser at lønnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkninga kommer av dårligere tilgang til jobbene som gir best betalt, og i mindre grad av ulik lønn for likt arbeid.
Ny forskning belyser hvordan personlighet, arv og miljø former følelsesmessige- og estetiske musikalske trekk25.8.2025 14:04:11 CEST | Pressemelding
De fleste har opplevd hvordan musikk kan vekke følelser og gi opplevelser av nytelse, skjønnhet og mening. Likevel varierer det betydelig fra person til person hvor følsom eller responsiv man er for musikk, samt hvilke motiver som driver oss til å lytte. En ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo viser at personlighetstrekk, sammen med både genetiske og miljømessige faktorer, spiller en sentral rolle i å forklare disse individuelle forskjellene.
Priv til red: Finansminister Jens Stoltenberg holder Schweigaardforelesningen 2025 ved Universitetet i Oslo25.8.2025 12:19:54 CEST | Pressemelding
Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo har gleden av å invitere til årets Schweigaardforelesning, som i 2025 holdes av finansminister Jens Stoltenberg. Temaet for forelesningen er Økonomifagets rolle i den økonomiske politikken.
Ny doktorgradsstudie: Beboerparkering fører til mer bilkjøring13.8.2025 10:47:43 CEST | Pressemelding
Doktorgradsavhandlingen til samfunnsøkonom Guri Natalie Jordbakke undersøker hvordan ulike insentiver påvirker forbruk av varer og tjenester. Hun viser at beboerparkering gir beboere mer tilgjengelig parkering, og dermed fører til mer bilkjøring. Jordbakke demonstrerer også at kunder er villig til å betale for mer miljøvennlig hjemlevering, hvis de får vite at det er et alternativ.
Ny doktorgradsstudie: Hvordan skaper barn mening når de opplever samlivsbrudd?20.6.2025 09:53:19 CEST | Pressemelding
Hvert år gjennomgår ca. 10 000 foreldrepar i Norge samlivsbrudd. Har de barn under 16 år, er mekling obligatorisk. Denne avhandlingen utforsker og søker å utvide forståelsen av hva barns deltakelse i mekling innebærer for familiene.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom