Lav sjølfølelse er knytta til skepsis mot innvandring, likestilling og sosial utjevning
27.12.2022 09:00:00 CET | UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet | Pressemelding

Psykologer har lenge vært uenige om hvorvidt for lav eller for høy sjølfølelse gjør at en person misliker andre mennesker. Hittil har man kun testa de konkurrerende hypotesene med datasett som spenner over korte tidsperioder.
Nå har forskere ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, ved hjelp av data fra den store undersøkelsen Ung i Norge, vært i stand til å knytte menneskers utvikling av sjølfølelse gjennom tre tiår til deres holdninger overfor andre grupper og mennesker.
- Vi fant at personer med lav sjølfølelse i ungdomsårene og personer som ikke klarte å bygge sunne nivåer av sjølfølelse over tre tiår, endte opp med å være mest negative til sosial likhet generelt, og likestilling og innvandring spesielt, sier Anne-Marie Fluit.
Fluit er stipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og leder av den norske studien som er publisert i det amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.
Føler seg bedre av å se ned på andre
Forskerne målte nivåene av sjølfølelse hos 2215 individer over en periode på 28 år. Deltakerne blei undersøkt fem ganger i løpet av perioden – for første gang i ungdomsårene i 1992 og siste gang i 2020, da de var blitt voksne.
Den samme tendensen blei ifølge Anne-Marie Fluit observert for tre forskjellige typer sjølfølelse:
- Generell sjølfølelse
- Sosial sjølfølelse (dvs. opplevd popularitet)
- Sjølfølelsei nære vennskap (dvs. opplevd evne til å få nære venner)
- Disse funnene tyder på at folk prøver å kompensere for vedvarende lav sjølfølelse ved å se ned på og motsette seg sosial framgang hos andre, sier Fluit.
Hun forklarer at psykologer kaller denne prosessen «nedadgående sosiale sammenlikninger»: Ved å være negativ til andre har folk det relativt sett bedre med seg sjøl.
- Mer negativitet og anspente relasjoner i samfunnet har åpenbare sosiale kostnader. Eksempelvis diskriminerende atferd mot kvinner eller innvandrere er ødeleggende for et inkluderende samfunn.
Må satse mer på å bygge sjølfølelse
Resultatene av den omfattende studien har viktige politiske implikasjoner. Hvis mangel på sjølfølelse fører til mer anspente relasjoner mellom grupper, kan en del av løsninga, ifølge Anne-Marie Fluit, være å hjelpe folk med å bygge et sunt nivå av sjølfølelse.
- Det trenger ikke å være så komplisert. Forskning viser at små endringer i skolen og hjemme, for eksempel gjennom å rose barn for hvem de er i stedet for hva de oppnår, bidrar til å bygge sjølfølelse i tenårene. Dessuten kan det å gi ungdom og voksne gode muligheter til utdanning, arbeid og sosialt liv styrke sjølfølelsen over tid, sier hun.
Fluit framhever at slike intervensjoner ikke bare bør fokuseres inn på sårbare perioder i livet, som ungdomsårene, men også på menneskers utvikling som voksne.
- Med andre ord, å hjelpe mennesker med å bygge sjølfølelse er et livslangt prosjekt som kan komme samfunnet som helhet til gode.
Nøkkelord
Kontakter
Anne-Marie FluitDoktorgradsstipendiat
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Bilder

Om UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultetMoltke Moes vei 31
0851 Oslo
+47 22 85 62 64http://www.sv.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ny doktorgradsstudie: COVID-19 pandemiens påvirkning på psykisk helse19.2.2026 09:31:54 CET | Pressemelding
En doktorgradsavhandling viser at de fleste voksne klarte seg bra under pandemien, men i noen grupper ble det funnet en økning i enkelte angstlidelser, spiseforstyrrelser og selvrapporterte psykiske plager.
Ny doktorgradsstudie: Makt, vitenskap og politikk i norsk skogforvaltning18.2.2026 14:08:06 CET | Pressemelding
Ny avhandling viser hvordan vitenskap og politikk er tett sammenvevd i norsk skogforvaltning. Gjennom intervjuer, feltarbeid og dokumentanalyse avdekker Håkon Aspøy ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO hvordan ulike aktører kjemper om definisjonen av biologisk mangfold – og hvordan stabile maktstrukturer oppstår når miljøvern og skogbruk samarbeider.
Ny doktorgradsstudie: Intellektuelle evner og læringspotensial for personer med CHARGE syndrom16.2.2026 12:45:11 CET | Pressemelding
I sin doktorgradsavhandling viser Lynn Skei ved Psykologisk institutt, UiO hvor viktig det er med tidlig innsats for å sikre at barn med CHARGE, på lik linje med nevrotypiske barn, har tilgang på et rikt og tilpasset kommunikasjons- og språkmiljø.
Ny doktorgradsstudie: Slik kan vi hjelpe søsken av barn med kroniske tilstander22.1.2026 09:19:56 CET | Pressemelding
Søsken til barn med kroniske tilstander har økt risiko for å utvikle psykiske helseplager, men ikke alle utvikler problemer. Hva kjennetegner de som trenger helsehjelp? Samarbeidsstudier mellom Sykehuset Innlandet, Universitetet i Oslo og Frambu kompetansesenter for sjeldne tilstander finner svar.
Ny doktorgradsstudie om behandling av posttraumatisk stressliding21.1.2026 08:53:26 CET | Pressemelding
Peter Sele ved Universitetet i Oslo har sammenlikna tre behandlingsmodellar for kompleks posttraumatisk stressliding; eksponering, ferdigheitstrening og ein kombinasjon av dei to. Studien tilseier at pasientar kan vere betre tent med kortare eksponeringsbehandling enn med ein kombinasjon av fleire behandlingskomponentar.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
