Lav forekomst av resistente bakterier i landbruket og i norsk mat

Dette viser resultatene for 2018 av Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (Norm-Vet). Veterinærinstituttet har gjennomført denne overvåkingen på oppdrag fra Mattilsynet i 19 år.

- Rapporten bekrefter at den felles innsatsen som næringen, myndighetene og forskningsmiljøene har gjort for å få ned bruken av antibiotika på dyr virker. Men dette må ikke bli en hvilepute. Dersom resistente bakterier får fotfeste i norske dyrehold vet vi av erfaring at de er svært vanskelige å bekjempe, sier Karina Kaupang, fungerende administrerende direktør i Mattilsynet.

Reduksjonen i bruken av antibiotika nådd raskere enn regjeringens krav

Regjeringen har hatt som mål å redusere antibiotikaforbruket i landbrukssektoren med 10 prosent for perioden 2013-2020. Denne målsettingen ble oppfylt allerede i fjor, med en samlet nedgang på 17 prosent siden 2013, viser årets Norm-vet rapport. Den nasjonale handlingsplanen for å bekjempe antibiotikaresistens skal revurderes i 2020.

For matproduserende landdyr er antibiotikaforbruket redusert med 17 prosent siden 2013. Og fjørfenæringen har gjennom målbevisst arbeid kraftig redusert forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos slaktekylling.

Fortsatt nedgang i medisinbruk og funn resistente bakterier
I 2018 ble det brukt 4 821 kg antibiotika til matproduserende landdyr. Det er en nedgang på 17 % sammenlignet med 2013 og rundt 40 % siden 1995. Forbruk av antibiotika til oppdrettsfisk er fortsatt historisk lavt og var i 2018 på 858 kg (rensefisk utelatt). Forbruket av antibiotika til hund og katt har også blitt redusert med rundt en tredjedel sammenlignet med i 2013.

Norm-Vet rapporten analyserer også utvalgte norske matvarer for å overvåke mengden resistente bakterier. I 2018 ble det tatt ut prøver fra kyllingkjøtt, kalkunkjøtt, bladgrønnsaker inklusive urter, samt utvalgte meieriprodukter. Resultatene viser lav forekomst av resistens, sammenlignet med andre europeiske land.

Overvåking og tilsyn er nødvendig for å ha kontroll på antibiotikaresistens

Overvåkningsprogrammer og tilsyn med alle deler av næringskjeden gir nødvendig oversikt over utviklingen, og mulighet for å forebygge uønskede hendelser. Blant Mattilsynets konkrete tiltak er overvåkningsprogrammet på LA-MRSA. LA-MRSA er en resistent bakterie vi ikke ønsker skal etablere seg i norske svinebesetninger. Som eneste land i verden sanerer vi derfor besetninger hvor bakterien blir funnet.

Mattilsynets hovedoppgave er å sørge for at maten er trygg og at dyra er friske. Friske dyr fører naturlig nok til lite medisinbruk. Restriktiv bruk av antibiotika på gårdene, gode smitterutiner, god hygiene på slakterier og god kjøkkenhygiene hjemme er alle viktige punkter for å unngå at problemet med antibiotika-resistens øker.

Antibiotikaresistens er et globalt problem
Kontakt med andre land som har betydelige problemer med antibiotikaresistens er en hovedsakelig kilde til tilfeller av resistens i Norge. Antibiotikaresistens er et globalt problem. Måten vi produserer mat på i Norge, bevisste veterinærer, målrettet forebyggende smittearbeid på gårdene og en næring som tar tak i utfordringen, er alle punkter som gjør det mulig å ha et lavt nivå av resistente bakterier i maten.

Om NORM og NORM-VET

NORM/NORM-rapporten gir en årlig status for forbruket av antibiotika på dyr og mennesker, og forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. I NORM-programmet blir forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker overvåket. I NORM-VET er overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistente bakterier i dyr, fôr og mat.

Veterinærinstituttet koordinerer NORM-VET på oppdrag fra Mattilsynet. NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Hele rapporten kan leses her: 

https://www.vetinst.no/overvaking/antibiotikaresistens-norm-vet