Langtidsvirkningene av matusikkerhet påvirker jenter hardt

Rapporten World Hunger and its Impact on Girls fra Plan International har undersøkt situasjonen for jenter i alderen 14-16 år og deres familier i ni land over de siste to årene. Funn viser at flere jenter enn gutter blir tatt ut av skolene når familiene opplever økt fattigdom og belastning. For de som fortsetter skolegang, vil sult påvirke læringen deres. Når familier må stramme inn for å få endene til å møtes, løper døtrene økt risiko for vold og overgrep, som barneekteskap.

– Den globale matvarekrisen påvirker jenter over hele verden. Familier rapporterer at de må gi avkall på mat for å betale for helsetjenester og kjøpe mat fremfor å betale skolepenger til jenter. Dette er både urettferdig og uheldig på kort og lang sikt, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

Jentene og familiene deres som ble intervjuet har rapportert at klimaendringer har påvirket deres tilgang til mat i over to år. For mange ble matusikkerheten forverret av de økonomiske belastningene forårsaket av covid-19-pandemien og økningen i mat og drivstoff, forårsaket av krigen i Ukraina.

Konsekvensene er at jenter har større sannsynlighet enn gutter for å bli tatt ut av skolen når familier blir presset. For de som fortsetter å gå på skolen, påvirker sult læringsevnen. Jenter har også økt risiko for barne- og tvangsekteskap, samt vold.

Familier rapporterte om skade eller ødeleggelse av avlinger i Benin, Togo og Uganda på grunn av tørt, varmt vær og tørke, mens på Filippinene og Kambodsja beskrev jenter og omsorgspersoner hvordan rishøsten ble betydelig redusert på grunn av flom.

– Vi skal høste, men på grunn av det kraftige regnet i det siste, er risen vi fikk tom. Vi taper penger fordi gjødsel er dyrt. Det er trist. Vi prøver. Det eneste viktige er å ha noe å spise, sier Rosamie, 16, fra Filippinene.

Studien dekker landene Brasil, El Salvador, Den dominikanske republikk, Benin, Togo, Uganda, Filippinene, Kambodsja og Vietnam. Selv om disse ikke er klassifisert som høy risiko for matusikkerhet viser studien at den nåværende globale matkrisen påvirker jenter og deres familier selv utenfor de mest utsatte landene.

–  Vi oppfordrer norsk bistand til å siktes inn på kjønn. Vi vet at jenter og kvinner ofte er de som spiser sist, og ikke får mulighet til å bli aktører i primærnæringen. Dette må snus slik at jenter og kvinner kan bidra til å skape seg en fremtid, både for seg selv men også for å bidra til økt matsikkerhet, likestilling og grønne arbeidsplasser, sier Partapuoli.

Fakta:

• Rapporten World Hunger and its Impact on Girls' fra Plan International har undersøkt situasjonen for jenter i alderen 14-16 år og deres familier i ni land over de siste to årene. Mange steder er klimaendringer ofte hovedårsak til manglende matsikkerhet, forverret av covid-19 pandemien og krigen i Ukraina som har ført til prisgalopp. 
• I 2021 produserte Ukraina 80 millioner tonn korn. I år er landet på vei mot å høste og sende mindre enn halvparten av dette volumet. Det øker risikoen for en verdensomspennende hungersnød, ifølge The Guardian.
• Kvinner og jenter står for 70 % av verdens sultne, og når det er mangel på mat, er jenter ofte blant de hardest rammede, ifølge FN.
• FN anslår at 193 millioner mennesker har akutt behov for mathjelp.