Landssvikarkivet digitaliseres

Landssvikarkivet er et av de største arkivene som oppbevares i Arkivverket og inneholder etterforskningsdokumentene i de aller fleste norske landssvik- og krigsforbrytersakene etter andre verdenskrig.

Siden arkivet ble åpnet for allment innsyn i 2015, er interessen fremdeles svært stor, og ser ikke ut til å avta. Arkivverket har 6000 utlån av landssviksaker på lesesalen årlig. Ca. 40 prosent av all brukerbetjening i Oslo omhandler landssvikarkivet.

90 prosent av alle forespørslene kommer fra vanlige folk som vil vite noe om slekten sin. Stadig flere vil vite hva en bestefar eller onkel – som i en del tilfeller nylig har gått bort – var borti under krigen.

Det er også stor pågang på materialet fra forskere, forfattere og historikere.

Rekorddigitalisering av krigskilder 

Den store etterspørselen er en av flere årsaker til at Arkivverket nå er i gang med å digitalisere hele arkivet.

– Landssvikarkivet har en særegen interesse for landets historie. Det belyser krigen, okkupasjonstiden og enkeltskjebner. Nå blir dette unike kildematerialet enklere tilgjengelig for både forskere og den vanlige borger. Det gir muligheter for mer forskning, og en dypere forståelse for landssvikoppgjøret nasjonalt. Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort, sier riksarkivar Inga Bolstad.

Mange landssviksaker er i svært dårlig stand på grunn av dårlig papirkvalitet, og fordi de i mange tiår ble oppbevart svært kummerlig, blant annet på loftet på Victoria terrasse i Oslo.

– I tillegg til at folk nå slipper å reise til Oslo for å se arkivet, bidrar digitaliseringen til mindre slitasje på dokumentene og trygg oppbevaring for all fremtid, legger Bolstad til.  

Få saker vil ligge åpent på nett

Av hensyn til personvernet vil svært få saker bli liggende åpent ute på Digitalarkivet. Hovedregelen vil fortsatt være at man må kontakte Arkivverket  for å søke om en tidsbegrenset tilgang til den saken eller de sakene man ønsker. Først i 2030 vil alt kunne ligge fritt tilgjengelig på nett.

Et fåtall landssviksaker ligger i dag åpent på Digitalarkivet, det gjelder blant annet sakene mot Quisling, Rinnan  og Riisnæs. Også disse inneholder sider som er sperret av hensyn til personvern. 

Til alle landssviksakene i Digitalarkivet

Fakta om landssvikarkivet

Landssvikarkivet omfatter mer enn 90 000 landssviksaker og ca. 350 krigsforbrytersaker. Materialet utgjør i alt mer enn 1200 hyllemeter. Litt over halvparten av sakene endte i dom eller vedtatt forelegg, mens mer enn 43 000 saker ble henlagt. 

Arkivet ble åpnet for allment innsyn i januar 2015. Åpningen vekket internasjonal interesse og førte til rekord i antall forespørsler fra folk som ville se «mappa til bestefar».

Arbeidet med å digitalisere det omfattende arkivet er forventet å ta tre til fire år og vil skje i Mo i Rana. Arkivet vil deretter bli lagret i Arkivverkets nye magasinhall for papirarkiv  som er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket i det eksisterende fjellanlegget i Mo.

Flere detaljer rundt digitaliseringen kan du lese på våre nettsider.