Landbruksplasten må ut av elva og inn på gjenvinningsanlegget

Hvert år blir rundt 13.500 tonn landbruksplast brukt av norske bønder til blant annet rundballer, gjødselsekker og fiberduker. NORCE-instituttet sin plast-rapport fra 43 elver på Vestlandet, slår fast at en betydelig mengde av plasten i norske elver stammer fra landbruket og særlig rundballer.

– Dette bekymrer oss, sier kommunikasjonsansvarlig næringsliv Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge.

For norske bønder er faktisk i verdensklasse når det gjelder å levere plast til gjenvinning. I 2019 ble 86,6 prosent av landbruksplasten materialgjenvunnet. Til sammenligning var tallet 33,5 prosent for husholdningsplast.

Gratis å levere

For returselskapet er det viktig at flest mulig i landbruket har mulighet til å levere plasten sin gratis til lokale innsamlere.

– Derfor betaler vi innsamlere vi har avtale med, for at de skal ta i mot landbruksplast gratis. Det er et landsdekkende tilbud, men Norge er et langstrakt land og vi jobber hele tiden for å få best mulig dekning, sier Martinsen.

Hvorfor havner likevel så mye i naturen?

– Selv om mange er flinke, er det dessverre ikke alle som tar like stort ansvar. Plasten er heller ikke nedbrytbar, så dagens forsøpling kan være resultat av gamle synder.

Det er viktig at bonden tar ansvar, og mye kan løses ved noen enkle grep:

1. Lag et godt system for kildesortering på gården.
2. Vær bevisst på hvor rundballene plasseres i terrenget
3. Sørg for at endestykket på rundballefolien er festet så godt som mulig.

– Mye kan enkelt forhindres ved at man sørger for at rundballene ikke blir plassert i utsatte områder for vær og vind, og ikke i nærheten til vassdrag. I tillegg er det viktig at bonden tar seg litt ekstra tid til å sikre at endestykket på rundballen er godt festet og ikke løsner og endre som forsøpling, sier Arve Martinsen.

En suksesshistorie

Innsamling og gjenvinning av landbruksplast er egentlig en kortreist suksesshistorie. Nesten 90 prosent av plasten som det betales miljøgebyr for blir samlet inn, og selve materialgjenvinningen foregår hovedsakelig i Norge ved Norfolier Green Tecs fabrikk i Folldal.

– Her blir den til bæreposer og avfallsekker. Norfolier sin fabrikk trenger råstoff til sin produksjon av disse varene, og det råstoffet har landbruket, sier Martinsen.
Han legger også til at sammenlignet med en del av husholdningsplasten, er landbruksplasten ensartet som gjør den godt egnet til gjenvinning.

Selv om landbruksplasten fortsatt er en etterspurt vare, så har også den blitt rammet av det dårlige markedet for resirkulert plast. Tidligere var det mange innsamlere som på eget initiativ hentet landbruksplasten hjemme hos bøndene. Det er ikke lenger lønnsomt, og derfor har tilbudet frafalt enkelte steder, mens andre har sett seg nødt til å ta seg betalt for tjenesten.

Nye muligheter

Den største utfordringen med landbruksplast, er at den hovedsakelig oppbevares ute på jordene. Dermed er risikoen større for at den kommer på avveie.

Derfor har Grønt Punkt Norge i samarbeid med NIBIO startet et forskningsprosjekt der bionedbrytbar plast i landbruket skal forskes på.

Kan bionedbrytbar landbruksplast være en løsning?

– Det er det vi ønsker å finne ut av. Vi vet for lite om hvordan denne plasten, som i prinsippet skal komposteres når den pløyes ned, faktisk oppfører seg. Blir den helt nedbrutt eller ender man opp med mikroplast, sier Arve Martinsen.

Fakta om gjenvinning av landbruksplast

• Landbruksplast er plastemballasje som brukes i landbruket. Dette er hovedsakelig rundballeplast, PP-sekker (gjødsel- og såkornsekker), fiberduk og solfangerfolie.
• Når landbruksplasten kjøpes av norske leverandører, betaler bonden et miljøgebyr. Dette utbetales til innsamlere returselskapet Plastretur har avtale med, for at de skal ta i mot landbruksplast gratis.
• Denne ordningen er selvfinansiert gjennom Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge.
• Plasten må leveres ferdig sortert og tom for rester, jord og steiner.
• Enkelte steder har innsamlere henteruter hvor de henter plast ute hos bøndene, men dette er et frivillig tilbud som ikke omfattes av avtalen med Grønt Punkt Norge.