Kyllingfilet i gjenvinnbar emballasje
Emballasjens viktigste funksjon er å beskytte og bevare maten. Forskernes utfordring er å finne frem til materialløsninger som både kan gjenvinnes og gir matvarene fullgod beskyttelse.

Å utvikle emballasjeløsninger basert på materialer som er resirkulerbare er sentralt både for miljøet og Nofimas emballasjeforskere.
– Forsøkene vi har gjennomført i denne omgang er på kyllingbrystfilet, og resultatene for emballasjeløsninger der vi bruker gjenvinnbar plast er lovende, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
Forskjellen på sammensatte og enkle materialer
Sammensatte materialer består av flere typer plast, og er derfor vanskelig å resirkulere. Matvarer pakkes gjerne i slike sammensatte materialer fordi det er en relativt enkel måte å sikre at forpakningen har gode barriereegenskaper. Det vil si at emballasjen slipper gjennom minst mulig oksygen. Emballasje med gode barriereegenskaper er spesielt viktig for matvarer som pakkes i en beskyttende atmosfære, for eksempel med en gass bestående av karbondioksid og nitrogen. Det gjelder blant annet for sensitive matvarer som ferske kyllingprodukter.
Enkle materier, såkalte mono-materialer består av kun en type plast, og er langt enklere å gjenvinne. De har imidlertid dårligere barriereegenskaper, og det kan være en utfordring for matens holdbarhet, spesielt for sensitive matvarer.
Monomaterialet HDPE er tradisjonelt et materiale som har betydelig høyere gass-gjennomgang enn materialet som i dag brukes til sensitive matvarer. Det er derfor en risiko for lavere beskyttelse enn med dagens løsning.
– Siden vi valgte et materiale med relativt dårlig oksygenbarriere var det naturlig at vi stilte spørsmålet: Hvordan kunne vi kompensere for den økte risikoen? Vi undersøkte effektene av å bruke aktiv pakking, det vil si bruk av oksygen-absorber og CO2-emitter. En CO2-emitter gjør det mulig å suggestivt slippe til mer CO2 i pakkene, og CO2 hemmer vekst av en del bakterier. Vi testet flere ulike kombinasjoner av gassmengde og bruk av oksygen-absorbere og CO2-emittere, forteller Marit.
Første 19 dager – samme kvalitet
I 24 dager målte forskerne bakterieveksten på kyllingbrystfileter i de ulike emballasjeløsningene. Begge løsningene ble pakket i modifisert atmosfære. Kylling som ble pakket i gjenvinnbart mono-materiale HDPE hadde akseptabelt nivå av bakterier og lukt i opptil 19 dager, også uten bruk av aktiv emballering.
Det er på samme nivå som dagens emballasjeløsning der man bruker sammensatte materialer (APET/PE). Studien viser også at bruk av aktiv intelligent emballering, som CO2-emittere kan bidra til å redusere væsketapet. Resultatene viser altså at det er mulig å oppnå tilsvarende holdbarhet på kyllingbrystfilet pakket i gjenvinnbar plast.
Forskning er gjennomført i prosjektet FuturePack og Nofimas strategiske programmet FoodMicro-Pack.
Plastmaterialene sammenliknet i denne studien:
Monomaterialet HDPE (HighSensityPolyEthylene) og sammensatte APET/PE (AmorphousPolyEthylene Terephthalate/PolyEthylene).
Nøkkelord
Kontakter
Marit Kvalvåg Pettersen
Seniorforsker
Tlf.: +47 928 07 951
marit.kvalvag.pettersen@nofima.no
Bilder

Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg saker fra Nofima
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Nofima
Vil løse plastproblemet med nanoteknologi12.1.2021 12:41:12 CET | Pressemelding
Nofima-forsker Jawad Sarfraz er tildelt betydelige midler til et forskningsprosjekt hvor han skal finne nye løsninger for å enklere resirkulere mer av plasten som brukes i matemballasje, samt å redusere matsvinnet.
Kan rensefisk bli matfisk?7.1.2021 07:00:00 CET | Pressemelding
Har du lyst på rognkjeks til middag? Nofima forsøker å finne ut hvordan alle millionene med rensefisk som jobber i norske lakseoppdrett, kan bli matfisk.
Kan lage store verdier av fiskeslo6.1.2021 07:00:00 CET | Pressemelding
Neste gang du fjerner skinn og bein fra fiskemiddagen og slenger det i matsøpla, kan du jo tenke litt over at du kvitter deg med noe som kan være verdt 8500 kroner per gram!
Norske fiskerier gir verdiskaping på 22,7 milliarder28.12.2020 05:00:00 CET | Pressemelding
Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Analyser tilsier at det i 2019 ble generert netto verdiskaping for 22,7 milliarder kroner fra fiskerinæringen. Av disse ble 16,6 milliarder skapt direkte i fiskeriene, mens 6,1 milliarder stammer fra ringvirkninger i leverandørindustrien.
25 nye forskningsprosjekter til Nofima17.12.2020 11:51:30 CET | Pressemelding
Nofima skal delta i hele 22 nye forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, og tre prosjekter finansiert av forskningsmidler for jordbruk og matindustrien. Aldri før har instituttet blitt tildelt så mange nye prosjekter på en gang.
Forbered kjøleskapet på julen16.12.2020 09:38:33 CET | Pressemelding
God mat hører julen til. Det medfører gjerne godt fylte kjøleskap – dermed dårligere oversikt slik at maten ofte blir liggende lenger før den blir spist. Da er det ekstra viktig at kjøleskapet holder en lav temperatur så maten ikke blir ødelagt eller farlig.
Grønnsaker gjør lussekattene saftigere og sunnere10.12.2020 13:59:30 CET | Pressemelding
Å bruke grønnsaker i så vel lussekatter som andre bakverk har flere positive effekter. Derfor er det heller ikke noe nytt. Gulrot og potet er brukt i bakverk i mange år, og i mer enn potetlomper og gulrotkake.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom