Kvinner og muslimer utsettes for mest hatprat: 10,4 millioner kommentarer analysert

Kvinner og muslimer er gruppene som mottar mest online hatprat. Det viser en ny, banebrytende analyse av 10,4 millioner kommentarer på norske Facebook-sider.  

Totalt har analysen funnet 177 077 språklige angrep, mens nesten 41 000 kommentarer kan kategoriseres som hatprat. Den største andelen av de språklige angrepene foregår i kommentarfeltene hos politikere. 

Særlig to grupper blir mål for hatprat på Facebook. Nesten 30 prosent er rettet mot muslimer, mens kvinner er målet for knapt 17 prosent av hatpraten. Dette viser resultatene av analysen som analysebyråene Common Consultancy og Analyse og Tall har gjennomført for Nordic Safe Cities.  

• Hatprat er et stort problem, spesielt fordi noen grupper i samfunnet er mer sårbare for hat enn andre. Risikoen er at de trekker seg fra den offentlige samtalen og at de vegrer seg for å engasjere seg politisk.
• Det gjør den enkelte sårbar, og samtidig blir vårt demokrati fattigere og mindre representativt, sier Jeppe Albers, administrerende direktør i Nordic Safe Cities. 

Ny analyse skal legge til rette for digital forebygging 

 Analyse og Tall har utviklet en helt ny algoritme som har analysert 10,4 millioner kommentarer for hatprat og språklige angrep på norske Facebook-sider for medier, politikere, offentlige personer og offentlige debattsider i perioden 2020-2022.  

• Ved hjelp av kunstig intelligens gir analysen oss et unikt innblikk i ytringsklimaet i den norske Facebook-debatten. Gjennomgangen av Facebook-kommentarer dokumenterer hvilke temaer som genererer de hardeste debattene, og hvilke samfunnsgrupper som oftest er gjenstand for hatprat, sier Ane Kathrine Strand, partner i Analyse og Tall.
• Analysens datamengde og algoritmens presisjon gjør at vi nå kan spisse våre forebyggende tiltak på det digitale området, slik at de får mest mulig effekt, sier Jeppe Albers. 

Nordic Safe Cities er en organisasjon med medlemsbyer i hele Norden. 12 av dem er norske. Organisasjonen tar initiativ for å styrke fellesskapet, skape tryggere lokale demokratier og motvirke ekstremisme. Dette gjelder også på nettet, der Nordic Safe Cities i flere år har jobbet med å skape trygge digitale byer, og analysen av den digitale samtalen på Facebook i Norge er en del av dette arbeidet.  

• I Norge og Norden har vi en lang tradisjon for gode forebyggende tiltak, men vi har vært altfor trege til å innse omfanget av den polariseringen, ekstremismen og radikaliseringen som foregår online, og til å transformere våre forebyggende systemer til å gjelde også i den digitale verden, sier Jeppe Albers, direktør i Nordic Safe Cities.  

Nordic Safe Cities har utviklet digitale tiltak i flere av sine norske medlemsbyer, med et mål om å hindre at hatefulle kommentarer får stå uimotsagt. 

I Oslo kommune har de eksempelvis innført en helt ny Moderasjonskodeks, som gir ansatte retningslinjer for når de skal slette eller moderere støtende kommentarer på Facebook. Det jobbes også med å iverksette nye digitale tiltak fra kommuner og sivilsamfunnet i Kristiansand, Malmø og Aalborg for å styrke tryggheten online.

Gjensidigestiftelsen støtter utviklingen av tiltak i norske byer sammen med Nordic Safe Cities, og har avsatt 35 millioner kroner til å skape mer trygghet på nettet, fremme god ytringskultur og styrke demokratisk deltagelse i de 12 norske byene som er medlemmer i organisasjonen.  

• Vi ønsker å skape gode liv i et trygt samfunn i Norge. Derfor er vi glade for å samarbeide med Nordic Safe Cities for å øke lokal samhørighet, styrke demokratiet, medborgerskapet og mangfoldet, sier Ingrid Riddervold Lorange, direktør i Gjensidigestiftelsen. 

 Algoritmen som ligger til grunn for analysen vil bli gjort tilgjengelig som "open source". Alle som jobber med digital forebygging, vil kunne bruke algoritmen som verktøy i sitt arbeid fremover. 

Rapporten offentliggjøres på Litteraturhuset i Oslo i salen ‘Skram’ tirsdag den 21. mars  kl. 08.30-10.00. Fra 10-11 blir det tid til at pressen kan gjennomføre intervjuer.