Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Kvikkleireskredet i Alta - NVE samarbeider med Alta kommune

Del

Alta kommune, politiet og NVE samarbeider tett i oppfølgende arbeid etter kvikkleireskredet som gikk onsdag 3. juni.

Foto: NVE
Foto: NVE

NVE har nå begynt med oppfølgende undersøkelser knyttet til kvikkleireskredet ved Kråkneset i Alta. I løpet av helgen vil geoteknikere fra NVE være på plass, i tillegg til fagfolk som allerede er på stedet.

- Vi er veldig glade for at NVE styrker bemanningen her i Alta og at vi fra mandag av får fagkompetansen fysisk til stede. Vi har et godt samarbeid med NVE, og det er viktig for oss å kunne støtte oss på deres fagkompetanse, sier ordfører i Alta kommune, Monica Nielsen.

- Når NVE nå kommer hit, håper vi å få svar på hvorfor dette har skjedd og hva vi kan forvente oss videre, sier Nielsen.

Ferdselsforbud ved skredet

Det er nå færre og mindre utglidninger langs skredkanten, men avgrenset område rundt selve skredet anses fortsatt som utrygt. Politiet opprettholder derfor ferdselsforbudet her til mandag da det tas ny stilling til saken.

 - Det pågår kartlegging av sjøbunnen der skredmassene er avlagret og på land, også i skredgropa, sier Knut Aune Hoseth, regionsjef i NVE.

- Undersøkelsene som er utført til nå viser at kvikkleireskredet ikke har påvirket stabiliteten til andre områder enn der skredet har gått, sier Hoseth.

Vil det gå flere skred?

- Vi er kjent med at det er mye kvikkleire i Alta, og har kartlagt og sikret flere områder. Det skal spesielle grunnforhold til for at det skal gå denne typen store skred, og vi regner det som lite sannsynlig at det vil skje andre steder i kommunen, sier Knut Aune Hoseth.

- Det er i utgangspunktet ikke farlig å bo på kvikkleire. Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det kan være kvikkleireforekomster. Men det er veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleira. For alle byggetiltak i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare, særlig i strandsonen og i sjøen, sier Hoseth.

Del dine observasjoner – ta bilder

- Det er imidlertid viktig å observere endringer i terrenget og melde disse inn til kommunen. Ta gjerne bilder! Vi er spesielt interessert i observasjoner som oppsprekking og utglidninger, fortsetter Hoseth.

Store snømengder og mye snøsmelting i det siste har ført til stor vannmetning i bakken. Dette gjelder i store områder i Nord-Norge, også i Altaområdet. Dette er gjenspeilet gjennom at NVE har utstedt jordskredvarsel på gult nivå, hvor det må forventes at noen jordskredhendelser vil forekomme.

Observasjoner og kontaktinfo

Alta kommune

Sentralbord 78 45 50 00, kl. 08-15 på ukedager
Kommunens vakttelefon, 917 34 466, utenom kommunens åpningstid

NVE

Regionsjef Knut Aune Hoseth, tlf 97 16 53 37
NVEs beredskapstelefon, 909 92 231, døgnåpen alle dager

FAKTA: Hva er kvikkleire?

Kvikkleire finner vi i marin leire, som er leire avsatt i sjøen foran breen under siste istid. Landheving etter istiden har ført til at den marine leira har kommet opp på land. Over alt under Marin grense kan vi finne marin leire.

Ferskt grunnvann har gjennom tusener av år strømmet gjennom denne leira, og har vasket ut det salte porevannet. Da dannes det lag eller lommer av kvikkleire i den marine leira. 

Kvikkleire tåler like mye som annen leire, men når kvikkleira overbelastes kollapser den, og blir nærmest flytende. Det er denne egenskapen som gjør at kvikkleireskredene ofte blir så omfangsrike. De fortsetter å forplante seg bakover og sideveis helt til kvikkleirelomma er tømt. En overbelastning kan skje på grunn av naturlige prosesser som erosjon eller høyt vanntrykk i leira. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelige inngrep i form av anleggsarbeider.

FAKTA: Å bo på kvikkleire

Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kollapser. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred.

Det er viktig å ikke overbelaste kvikkleire

For alle byggetiltak, store og små, i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare.

  • Undersøk om det er kvikkleire i området
  • Undersøk hvor mye den tåler - kan jeg gjøre dette og allikevel ha god nok sikkerhet?

Særlig i strandsonen og i sjøen er det viktig å være forsiktig.

 

FAKTA: Kartlegging av fareområder

Historikk

I 1978 gikk det et stor kvikkleireskred i Rissa i Trøndelag. I etterkant av Rissaskredet ble det startet opp en nasjonal kartlegging for å identifisere områder som kunne være utsatt for store kvikkleireskred. Man ønsket å kartlegge hvilke områder som kunne være skredutsatt slik at man kunne gjøre riktige prioriteringer når det gjelder sikring mot erosjon og reduksjon av fare. I tillegg ville det gi kommuner og tiltakshavere et viktig verktøy ved planlegging for ny bebyggelse og infrastruktur.

Metodikken som ble utviklet var tilpasset områder som i utgangspunktet hadde de største mektighetene av marine leirer, i første omgang Trøndelag og Østlandsområdet, altså der man anså at potensialet for store kvikkleireforekomster var størst.

Oversiktskartleggingen har ikke hatt til hensikt å identifisere alle områder hvor det finnes kvikkleire, men man har konsentrert seg om å identifisere områdene hvor det kan gå større skred. Lenge var det bare områder større enn 10 mål som ble registrert som faresoner. Fokuset har vært på skred langs vassdragene (dvs. langs elver og store bekker), og strandsonen har ikke vært inkludert i oversiktskartleggingen før i de siste årene.

Oversiktskartleggingen har pågått i mange år og faresoner for kvikkleireskred som er registrert gjennom dette arbeidet er tilgjengelig for alle, gjennom NVEs «Temakart Kvikkleire»

Utvis aktsomhet under marin grense

Mange steder langs kysten er det ikke foretatt slik oversiktskartlegging. Dette betyr at det finnes forekomster av kvikkleire også utenfor de registrerte faresonene, og at det må utvises aktsomhet også utenfor disse så lenge man befinner seg under marin grense. Dette gjelder også i områder hvor det er utført kartlegging. De registrerte faresonene friskmelder ikke områdene utenfor. I areal­planleggingen vil disse kartene derfor ikke kunne brukes som eneste grunnlag for en vurdering av fare for områdeskred.

Les mer om skred

Les mer om ulike typer skred på våre nettsider.
Følg NVEs varsler om skred på varsom.no.
Flere bilder fra skredet finner du på NVEs fotodatabase Fotostrømmen.

Kontakter

Alta kommune

Sentralbord 78 45 50 00, kl. 08-15 på ukedager
Kommunens vakttelefon, 917 34 466, utenom kommunens åpningstid

NVE

Regionsjef Knut Aune Hoseth, tlf 97 16 53 37
NVEs beredskapstelefon, 909 92 231, døgnåpen alle dager

Bilder

Om Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Middelthuns gate 29
0368 Oslo

09575http://www.nve.no

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte Noregs vatn- og energiressursar. NVE varetek også dei statlege forvaltningsoppgåvene innan skredførebygging. NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje ei effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystem og hjelpe til ein effektiv energibruk.

Følg saker fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Syv elektrifiseringstiltak kan kutte 2,3 millioner tonn CO2 i industrien26.6.2020 13:11:01 CESTPressemelding

Landbasert industri slipper i dag ut om lag 13 millioner tonn CO2 som tilsvarer 26% av norske utslipp. 90 prosent av utslippene i industrien kommer fra 30 anlegg. NVEs kartlegging viser at det er mulig å gjøre elektrifiseringstiltak i 7 av de 30 anleggene. Disse kan kutte 2,3 millioner tonn CO2. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE kartlagt det tekniske potensialet for reduksjon av klimagassutslipp gjennom elektrifisering i norske landbaserte industrianlegg.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom