Kvalitet premieres ikke – men det gjør kvantum

Kvaliteten på fangsten er avhengig av redskapsbruk og størrelse på fangsten. I årlige undersøkelser er det konkludert med at fisk tatt på juksa har best kvalitet. Linefanget nest best, snurrevad nest dårligst, og torsk tatt med garn har dårligst kvalitet. Når størrelsen på fangstene øker, øker også andelen dårlig fisk. Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Thomas Nyrud har nylig gjennomført en analyse av om dette gjenspeiles i prisen fiskerne oppnår. Funnene overrasket dem.

- Torsk fanget på snurrevad, som rangeres som nest dårligst når det gjelder kvalitet, oppnår høyest pris. Og når fangststørrelsen øker, øker gjennomsnittsprisen, mens kvaliteten blir dårligere. Garnfanget torsk, som graderes med dårligst kvalitet, får også dårligst betalt per kilo, men som for snurrevadfangst, så øker prisen for garnfangst når fangststørrelsen øker, til tross for redusert kvalitet, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Markedssvikt

Sammen med kollega Thomas Nyrud har han skrevet en omfattende artikkel om temaet i siste utgave av Økonomisk fiskeriforskning. I analysen finner de to Nofima-forskerne fast at det er liten sammenheng mellom pris og kvalitet. Prisbildet er ikke som forventet utfra kvalitetsmålingene som matforskningsinstituttet årlig gjennomfører.

- Til tross for at økt kvantum gir redusert kvalitet, så øker prisene når kvantum øker. Dette er en klar indikasjon på at kvantum premieres over kvalitet i førstehåndsmarkedet for fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

I artikkelen viser Henriksen og Nyrud til at kvalitet bør ha betydning for prisdannelsen i førstehåndsmarkedet for fisk fordi det har betydning for verdiskaping og lønnsomhet i resten av verdikjeden. Dersom det er manglende sammenheng mellom kvalitet og pris, er dette ifølge forskerne et avvik fra hvordan et marked forutsettes å fungere, og betegnes i økonomisk litteratur som en markedssvikt.

Tør ikke å avvise torsk av dårlig kvalitet

Den norsk-arktiske torsken har en biologi og et vandringsmønster som gjør at den om vinteren og våren er tilgjengelig kystnært i store konsentrasjoner. Sesongfiskerier gir lave fangstkostnader sammenlignet med fiske utenfor sesong når fisken er mindre tilgjengelig. Men effektiviteten i fisket går altså på bekostning av kvaliteten på fangsten.

Måten det intensive sesongfisket etter torsk langs kysten av Nord-Norge gjennomføres vinter og vår, får dermed «skylda» for at mengde belønnes mer enn kvalitet. Store mengder av den mest verdifulle delen av bestanden er lett tilgjengelig i en kort periode i et avgrenset geografisk område. Kystflåten lander rundt 90 prosent av sine torskekvoter under det hektisk vinter- og vårtorskefisket i Nord-Norge. Og industrien på land tør ikke vegre seg for å ta imot fangster av dårlig kvalitet. Det kan føre til tap av store kvanta fisk som bedriftene er avhengige av for å holde produksjonen i gang.
Dette fører ifølge forskerne faktisk til at fisk av dårlig kvalitet i stort volum betales bedre enn fisk av god kvalitet, men levert i mindre kvantum. Analysen til Henriksen og Nyrud bekrefter at kjøperne av torsk ikke bruker mulighetene som ligger i Råfisklagets forretningsregler til å foreta kvalitetstrekk.

- Dette gir et sterkt grunnlag for å hevde at det er dårlig samsvar mellom pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for vinter- og vårfisket fersk torsk, sier Thomas Nyrud.

Dårlig samsvar mellom kvalitet og pris

Hovedspørsmålet Henriksen og Nyrud sitter igjen med, er om dårlig sammenheng mellom kvalitet og pris fører til at effektivitet prioriteres på bekostning av kvalitet.
For å finne svar på hovedspørsmålet, påpeker forskerne at det er mulig å koble Nofimas målinger av kvalitet med Fiskeridirektoratets sluttseddeldatabase. En slik kobling mener de vil øke presisjonsnivået i analysene.

- I fremtidige analyser vil vi også studere nærmere betingelser, metoder og begrensinger ved et auksjonssystem for fersk hvitfisk, påpeker Henriksen.
Vil dempe verdisløsingen

De to forskerkollegene ønsker også å diskutere følgene av en eventuell svikt, og om det finnes gjennomførbare tiltak som enten kan forbedre prismekanismen eller motivere for kvalitetsarbeid gjennom andre mekanismer.

Et annet tema som ofte bringes på banen når sammenhengene mellom pris, kvalitet og volum diskuteres, er påstander om underrapportering. Henriksen og Nyrud viser til en spørreundersøkelse rettet mot fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere i 2014. Der bekrefter næringsaktørene at underrapportering forekommer, men at omfanget ikke er kjent. Deres analyse og konklusjoner er basert på at rapportert pris og volum er korrekte.

Problemet ansees imidlertid tilstrekkelig stort til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal belyse problemstillingen og foreslå tiltak for å redusere ressurskriminalitet.

- Dersom volum er underrapportert i vesentlig grad, kan dette være en av forklaringene bak den tilsynelatende dysfunksjonelle sammenhengen mellom kvalitet og pris, sier Thomas Nyrud.

- Et råvaremarked som premierer god kvalitet vil være et viktig bidrag til å dempe verdisløsingen – uansett årsak, slår Edgar Henriksen fast.