Pandemien har rammet befolkningen skjevt. De med lavest lønn og usikker jobb er rammet hardest. Politikk må rette opp i dette, men regjeringen prioriterer de aller rikeste.  

- Høyreregjeringen fortsetter å skreddersy skattekutt til de aller rikeste, samtidig som arbeidsledige og permitterte skal få langt mindre å rutte med fra nyttår. Det er et slag i ansiktet til de 200.000 permitterte og arbeidsledige som nå betaler den tøffeste prisen for krisen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i en kommentar til statsbudsjettet. 

Milliardgave til de rikeste 

Han mener det ikke er tid for politiske markeringer som lettelser i formuesskatten, heller ikke på såkalt «arbeidende kapital». Den økte aksjerabatt gir ikke mer investeringer og sysselsetting. Lettelser for aksjonærer og bedriftseiere betyr ikke økt, men redusert sysselsetting ifølge forskning regjeringen selv har bestilt. Det gir en ny milliardgave til millionærene. 

- Regjeringen driver partipolitikk på bekostning av arbeidstakere og folk flest. Forslaget vil også øke forskjellene og reduserer samlet etterspørsel innenfor rammen av oljepengebruken. Det høyreregjeringen nå gjør er å skreddersy skattekutt til de aller rikeste, sier LO-lederen. 

Han viser til at arbeidsledige og permitterte får kutt i dagpengene fra nyttår mens maksimal permitteringsperiode fra 52 til 26 uker fra 1. juli. Samtidig som ingen av dem som går på dagpenger, får opptjent feriepenger til neste år.  

Bekymret for kommunene 

LO-lederen er bekymret for kommuneøkonomien og mener overføringene til kommunene for 2021 er for små til å møte de store utfordringene skole-, helse- og omsorgstjenestene nå står overfor. 

- Fire av ti kommuner har allerede gjennomført kutt eller har vedtatt kutt i kommunale tjenester. Ytterligere 4 av 10 vurder det. Dette viser at det er dramatisk der ute, sier LO-lederen. 

De frie inntektene til kommuner og fylker økes med 2 milliarder kroner. Dette er historisk svakt og kommer til å ramme de ansatte og dem som er avhengige av velferdstjenestene. 

- Det er tid for å sette kommunene og staten i stand til å tette gapet mellom etterspørsel og tilbud i økonomien, slik at de arbeidsløse og permitterte kan komme raskest mulig tilbake i jobb. Da må kommunene ikke bare opprettholde sysselsettingen, men øke den. Uten betydelig økte overføringer fra staten er dette ikke mulig, sier Gabrielsen. 

Regjeringen sier den vil komme tilbake til hvor mye kommunene skal få kompensert for ekstrautgiftene til å håndtere pandemien. LO-lederen mener det ikke er godt nok: 

- Det er nå kommunene planlegger neste års budsjetter. Det er nå kuttene kommer. Det må gis garantier til kommunene, slik at de kan opprettholde velferden og de nødvendige kommunale tjenestene. 

For lite til arbeidsmarkedstiltak 

Antallet arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak har gått ned fra februar til september, til tross for kraftig økning i arbeidsløsheten. Over tid har det vært en tendens til at de som står utenfor arbeidsmarkedet har gjort det stadig lenger, og det er vanskeligere å komme inn i arbeid igjen. Om lag 600 000 voksne har manglet videregående opplæring samtidig som andelen på tiltak hos NAV har falt. 

Da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett i mai, kom ingen ekstra midler til arbeidsmarkedstiltak. Det på tross av at landet sto midt oppe i en alvorlig ledighetskrise. 

Nå foreslår regjeringen å øke satsingen på arbeidsmarkedstiltak med 825 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021, tilsvarende 7000 plasser. 

- Det er bra at regjeringen nå erkjenner betydningen for arbeidsmarkedstiltakene, men behovet er langt større enn det regjeringen legger opp til. I forhold til behovene trengs enda mere. Dermed reduseres sjansen for å få folk tilbake i fast arbeid. Vi har 200.000 ledige i landet. Økningen regjeringen legger opp til er for lite og kommer for sent, sier LO-lederen. 

Boligmarkedet

I en tid der boligprisene stiger, og det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet senker regjeringen den maksimale eiendomsskattesatsen på bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille, og øker dermed skjevfordelingen mellom de som eier og de som ikke kommer inn på boligmarkedet. Endringen rammer i tillegg økonomisk vanskeligstilte kommuner hardt. Budsjettet har også lyspunkter. Husbanken får økt sin låneramme med 4 milliarder som gir rom for fortsatt satsning på ordningen med startlån. Dette er en god prioritering som kunne vært ytterligere styrket. Det som trengs nå, er en helhetlig satsning på økt boligbygging og en mer sosial boligpolitikk. Offentlig sektor kan blant annet bidra ved å finansiere flere studentboliger, ikke færre slik det er lagt opp til i statsbudsjettet.

CO2-håndtering

Det er viktig at satsingen på CO2-håndtering nå endelig kommer i gang i Brevik. For å sette fart i det grønne skiftet er det ikke nok med satsing bare på ett sted. Her må flere teknologier stimuleres samtidig. Prosjektet på Klemetsrud i Oslo må realiseres.

Regjeringen kutter også i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk fra 216.000 til 200.000 kroner. Regjeringen legger selv til grunn at det rammer cirka 6500 sjøfolk.

- Det er et tiltak som skal sikre norsk maritim kompetanse. Det er helt hårreisende at de gjør det nå, i en tid som er svært krevende for næringslivet og svekker konkurransekraften for næringen ytterligere, sier Gabrielsen.