Kurator på Maihaugen henter kvinnelige designere frem fra glemselen

– Ideen med å løfte frem kvinnelige designere kom med 1915-huset, forteller Else Braut, konservator ved Lillehammer museum, Maihaugen, mens hun åpner porten til friluftsmuseet.

Huset kom til Maihaugen for noen år siden. I dag inngår det i friluftsmuseets boligfelt; en rekke eneboliger som representerer ulike tiår på 1900-tallet.

Det er ettermiddag og uvanlig klart novembervær. Braut låser opp døren til den staselige gråmalte villaen.

– I stedet for å gjenskape huset som et hjem for en spesifikk familie, har vi innredet med møbler og tekstiler fra Th. Lundes møbelforretning i Lillehammer. Produktene ble designet av kunstnere, men i dag er mange av de kvinnelige kunstnerne glemt, forklarer hun.

Men nå skal de løftes frem. Braut er i gang med å skrive en artikkel om disse kvinnene, som en del av prosjektet «Kjønnets verdi i et museumshierarki», ledet av Kvinnemuseet og Anno museer.

– Det handler om hvem som er tatt med i historiebøkene, og om hvem som har skrevet dem. I tillegg ble det å jobbe med tekstiler ikke regnet som kunst på samme måte som for eksempel maleri og skulptur, et felt dominert av mannlige kunstnere, understreker hun.

– Samtidig er det et paradoks at billedveving, som hadde sin storhetstid i Gudbrandsdalen mellom 1650 og 1750, ble sett på som kvinnearbeid i Norge, mens internasjonalt var det hovedsakelig menn som vevde.

Les hele saken i Kildens nyhetsmagasin.