Kunstnerne bruker mindre tid på å skape kunst

- Det er fortsatt betydelige inntektsforskjeller mellom de ulike kunstnergruppene, og det er fortsatt de samme gruppene som har lave inntekter. I flere av kunstnergruppene lever mange på inntekter under lavinntektsgrensen, sier Marcus Zackrisson, avdelingsdirektør for kulturanalyse i Kulturdirektoratet.

I dag publiseres to nye rapporter som beskriver norske kunstneres arbeidsvilkår og inntektsforhold, og som belyser kunstnernes motivasjon og syn på eget virke. Begge rapportene er skrevet på oppdrag fra Kulturdirektoratet.

Jobber mindre med kunst – tjener totalt sett mer

Ifølge «Kunstnerundersøkelsen 2019», gjennomført av Telemarksforsking, bruker kunstnerne mindre tid på eget kunstnerisk virke enn før. De jobber isteden mer med annet kunstnerisk tilknyttet arbeid. Samtidig viser tallene at de fleste totalt sett øker inntekten: 12 av de 16 gruppene med organiserte kunstnere har hatt en lønnsutvikling som er høyere enn befolkningen.

Les hele Kunstnerundersøkelsen

Likevel lever en stor andel kunstnere på inntekter under lavinntektsgrensen. Blant billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer har rundt en tredel inntekter som er under 60 prosent av medianinntekten. Billedkunstnerne har eksempelvis en medianinntekt på 309 000 kroner. Blant forfattere og skribenter finner vi høyere inntekter, og faglitterære forfattere topper listen. Skjønnlitterære forfattere har en samlet medianinntekt på 500 000 kroner

Store andeler av kunstnerne oppgir dessuten at de klarer seg økonomisk fordi andre i husholdningen har høyere inntekt. 54 prosent av kunstnerne innen litteratur svarer dette, mens andelen er 41 prosent blant billedkunstnere.

- Trygge og forutsigbare rammer for et nyskapende og mangfoldig kunst- og kulturliv er viktigere enn noensinne. Derfor er vi opptatt av å systematisk bruke kunnskap og innsikt til å styrke kultursektoren fremover, sier Zackrisson.

Kvinnelige kunstnere tjener mindre enn mannlige

Kvinneandelen fortsetter å øke i nesten alle kunstnergrupper. Men i alle utenom én gruppe tjener kvinnene mindre enn menn; nemlig kunsthåndverkere. Blant populærkomponister og sangtekstforfattere tjener kvinner 68 prosent av det menn gjør.

Rapporten beskriver norske kunstneres arbeidsvilkår i 2019 med særlig vekt på deres inntektsforhold. Undersøkelsen tar for seg data fra året før pandemien for å gi et riktig bilde av økonomien til kunstnerne i en normalsituasjon. Gruppene som er undersøkt, omfatter medlemmer av de fleste norske kunstnerorganisasjoner og kunstnere med enkeltpersonforetak. Skuespillere og en del musikere er ikke med i undersøkelsen.

Kunstnerne er fortsatt motiverte

I en annen undersøkelse gjennomført av Proba analyse, «Kvalitativ studie av musikk- og scenekunstneres arbeidssituasjon etter koronapandemien», kommer det frem at pandemien ikke har rokket ved kunstnernes motivasjon til å fortsette som kunstnere. Riktignok opplevede noen av respondentene en midlertidig motgang, men flere ble tvert imot motiverte til å produsere og skape kunst. Samtidig, selv som motivasjonen til å fortsette som kunstner og til å ta kunstnerisk risiko er uendret, oppgir flere at viljen til å ta økonomisk risiko er litt mindre enn før.

Les hele den kvalitative studien

I denne kvalitative undersøkelsen, som er gjennomført i september-oktober 2022, har 15 respondenter fra feltene musikk og scenekunst, svart på spørsmål omkring fysisk arbeidssituasjon, motivasjon og syn på eget virke og tilknytning til arbeidslivet.

- Kunstneren er kjernen i kulturpolitikken, men mange jobber under vanskelige kår. De tar en risiko, både kunstnerisk og økonomisk. Vi må fortsette å styrke kunstnerøkonomien, og legge til rette for at kunstnerne tar økonomisk risiko og bruker mer tid på å skape kunst. Denne innsikten sender vi nå videre til kulturministeren som skal legge frem Kunstnermeldingen senere i år, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet.