Kulturminnemidler til sentrumsperle

Tilskuddet gis for å tilbakeføre vinduene og husets fasade i Kirkegata 3 til den opprinnelige jugendstilen med typisk inndeling av vinduene.

– Søker har gjort godt rede for behovet for istandsetting og utbedring, og bygningen vil få tilbake sitt særpreg ved tilbakeføring av vinduer lik de opprinnelige. Kulturminnefondet vurderer at bygården har en høy grad av verdiskaping både i form av beliggenhet i sentrum og som næringslokale, sier styreleder Tine Sundtoft i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet er en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner og gir støtte til hus og bygninger, båter og fartøy, hageanlegg og bevaring av kulturlandskap. 

Tradisjonsrikt

Bygården er i bruk som næringslokaler, med butikklokaler og kontorer. Gullsmed Bernhard Hansen og herrekonfeksjonsforretningen Made with Hart ligger i bygningens førsteetasje, og det er driverne av de to butikkene som kjøpte bygget i juli i fjor; Astrid Markhus Hansen og Alexander Hart Røed.

– Vi har et stort ønske om å tilbakeføre bygården til slik det engang var. Det er en bygård i hjertet av Stavanger sentrum med mye historie for bygget spesielt og for Stavanger by generelt, forteller de.

Hansen er fjerde generasjon gullsmed som driver Bernhard Hansen. Forretningen har holdt til i Centralgaarden siden det sto ferdig bygd 1912. 

– Jeg synes det er viktig at vi som driver små bedrifter i sentrum også eier byggene. Vi har et sterkt engasjement for å ta vare på dette ærverdige bygget, forteller hun. 

Røed og Made Wijk driver Made with Hart, som er kjent for sin målsøm av skjorter og dresser. Konfeksjonsforretningen ble etablert i 2009 og er et fargerikt innslag i sentrum. Røeds stefar er nemlig kunstneren Kjell Pahr-Iversen, og han har laget fargeplan for butikken og har malerier på veggene. 

Spesialvinduer

Støtten på 600.000 kroner fra Kulturminnefondet skal gå til tilbakeføring av vinduer og fasade. Og nettopp vinduene er stilbærende for bygningen, skriver byantikvar Hanne Windsholt. 

– Vinduene «gjorde» hele dette bygget, og med dagens enkle, sprosseløse vinduer, har huset mistet svært mye karakter. Når vinduene nå skal tilbakeføres, er resultatet avhengig av at alle detaljene blir godt kopiert, står det i byantikvarens vurdering av Centralgaardens verneverdi.

Det vil si at det kreves spesiallagde vinduer med løsninger som ligger utenfor standarden – som de «gotiske» sprossene og, for karnappvinduenes del, buet ramme. 

– Det er disse detaljene som skiller mellom det ordinære og det særpregede på denne bygningen, ifølge Windsholt. 

Hart Røed og Hansen har allerede planene klare for å sette opp belysning som vil fremheve vinduene når disse er tilbakeført til opprinnelig utseende. Nå i førjulstiden har de pyntet bygningen med stemningsfull julebelysning som står i stil med byens girlander.

Fra tid med nasjonal murtvang

Arkitekten bak Centralgaarden var Georg Greve, som i årene 1911 til 1914 var leder av Stavanger Cementvarefabriks arkitektkontor. Byantikvar Windsholt forteller at det finnes noen flotte murhus i byen signert Greve fra denne perioden. 

– Etter bybrannen i Ålesund i 1904 var det innført nasjonal murtvang. Kombinert med at Greves arbeidsgiver var Stavanger Cementfabrik, er det murbygg han er mest kjent for her i byen. Men Stavanger ble aldri en murby, forteller Windsholt. 

Murtvangen gjaldt i de bebygde bydelene, men ikke i byutvidelsesområdene i utkanten av byen, der de fleste nybygg ble oppført. 

– Folk var generelt skeptiske til kostandene ved å bygge i mur, og det var relativt få murhus som ble bygd. Ikke minst var det få trehus i sentrum som ble skiftet ut under murtvangsperioden, men noen steder skjedde det. Kirkegata 3 er det ene av disse nye sentrumshusene som ble oppført i mur, og som ikke bare viser en ny materialbruk, men som også̊ vitner om et nytt ambisjonsnivå på byens vegne, skriver byantikvaren.