Henningsvær er en viktig representant for den store betydningen norsk fiskeri har hatt og fortsatt har i Norge. Historisk sett har Lofotfisket hatt betydning for byggingen av nasjonen, både når det gjelder lovgiving, infrastruktur og sosial utvikling. 

Det ferske vedtaket var en oppfølging av kommunestyrets vedtak i april. Da ba kommunestyret om en ytterligere utredning av tre punkter knyttet til utviklingshensyn, saksbehandlingsressurser i kommunen og fylkeskommunen, og til saksbehandlingsrutiner. Med dette har kommunestyret tatt endelig stilling til fredningsspørsmålet. Fredningsforslaget bygger på de rike, nasjonale verdiene som finnes i Henningsvær, men også på lokale behov og utfordringer som er spesielle for Henningsvær og Vågan kommune. 

– Vi opplever at det har vært en god prosess, ikke bare med Vågan kommune, men også med Innbyggerforeningen i Henningsvær, innbyggere og næringsliv i Henningsvær og Nordland fylkeskommune, sier Geiran. 
– De mange gode innspillene har gjort fredningsforslaget bedre. Vi har blitt møtt med en generøs deling av informasjon og kunnskap om lokale forhold, og dette har vært en forutsetning for å kunne lage et fredningsforslag som tar fortiden og fremtiden på alvor i Henningsvær. 

Historiske spor
I Henningsvær kan man se rike spor fra væreiertiden og utviklingen av det som ble et av Lofotens viktigste fiskevær på 1800-tallet. Man ser også spor fra utviklingen av infrastruktur som fulgte med moderniseringen av den norske fiskeflåten på første del av 1900-tallet. Henningsvær vitner dessuten om den dramatiske omkalfatringen i fiskeriene fra og med 1970-tallet, men også om hvordan Henningsvær har håndtert disse utfordringene og også i dag er et levende fiskevær med variert næringsliv.  

Fredningsforslaget gir en god fleksibilitet og balanse mellom vern og utvikling for Henningsvær.  

– Vern gjennom bruk og utvikling har vært viktige mål for oss, sier Geiran. – Vi mener at fredningen gir gode muligheter til å utvikle det som er unikt for nettopp Henningsvær videre. I tillegg får kommunen også tilbud om tre årsverk for å følge opp arbeidet med fredningen, og eiere kan søke om tilskuddsmidler fra Riksantikvaren.    

Videre prosess
Etter kommunestyrets vedtak blir saken lagt frem for fylkestinget i Nordland, og deretter vil den bli sendt på høring hos sentrale høringsparter. Dette er for eksempel andre berørte direktorater og tilsyn, institutter og forbund. Høringsfristen vil her være på mellom 6–8 uker, og eventuelle innspill vil bli vurdert. Fredningssaken kan få tilføyelser, men vil ikke kunne bli strengere eller medføre en utvidelse av omfanget. 

Etter den sentrale høringen sendes saken over til Klima- og miljødepartementet, som vil ferdigstille den for endelig vedtak av Kongen i statsråd.  Oversendelsen forventes å skje i første del av 2022.