Krisepakke til de sårbare gruppene

Av Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam

For når samfunnet stenger ned øker de psykiske helseutfordringene i befolkningen. Rehabiliteringstilbud for kronisk syke forsvinner, behandlingstilbud blir utsatt på ubestemt tid og mange som hadde lite fra før har ingenting nå. 

I hele landet har helseorganisasjonene snudd seg rundt og tatt grep om situasjonen, selv om også de er hardt rammet av krisen. For veldig mange organisasjoner forsvant inntektene over natten. 25. mars åpnet vi i Stiftelsen Dam et eget program rettet inn mot koronakrisen. På kort tid hadde vi fått over 200 søknader, og 67 prosjekter fått støtte. Prosjektene spenner vidt, fra utvidet åpningstid for digitale hjelpetilbud til kronisk syke, spillavhengige eller mennesker med psykiske utfordringer til digitalt rehabiliteringstilbud til lungesyke og matpakker til utsatte familier. 

Behovene er enorme. Dessverre er kassa i ferd med å gå tom. Vi i Stiftelsen Dam stilte 20 millioner kroner til rådighet. En rekke andre stiftelser, som Gjensidigestiftelsen, Fritt Ord og Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest har også lyst ut midler, men det er langt fra nok. 

Derfor har Stiftelsen Dam, sammen med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Diabetesforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Rådet for psykisk helse bedt Stortinget om støtte. Vi trenger en krisepakke til helseorganisasjonene slik at de settes i stand til å hjelpe

Omstillingen som må skje i helseorganisasjonene for å bistå de sårbare gruppene vil fortsette lenge etter at Norge gradvis gjenåpnes fra neste uke. For flere hundre tusen mennesker kan livet i isolasjon vare i mange måneder og kanskje år. 

Men for at frivilligheten skal kunne hjelpe trengs det penger – også til helseorganisasjonene, slik at de sårbare gruppene kan leve gode liv, der både den fysiske og psykiske helsen ivaretas, også i tiden som kommer.