– Dette handler om mye mer enn hvem som har det økonomiske ansvaret til fiskeri- og sjømathavnene, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

Sammen med Sjømat Norge, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), krever Norske Havner at det nedsettes et offentlig utvalg snarest.

Nye marine næringer forventes å ha behov for nye arealer og fasiliteter i årene som kommer. I forbindelse med regionreformen ble statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg, herunder moloer og kaianlegg, overført til de nye fylkeskommunene. 

Dette skulle gjelde fra og med 1. januar 2020, men de fire nordligste fylkene har så langt ikke signert avtalen med staten om overføring. Fylkeskommunene skulle tilføres frie midler tilsvarende de tilskuddsordningene som har vært bevilget over statsbudsjettet. Disse skulle fordeles mellom fylkene blant annet ut fra bevilgninger i perioden 2013- 2017, teknisk tilstand og prosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029. 

Uheldig

– Det er uheldig at de fire nordligste fylkene ikke har kunnet signere avtalen med staten om overføring av fiskerihavnene. Men vi ønsker et offentlig utvalg som ser utover den problemstillingen. Utvalget må vurderer fiskeri- og sjømathavnene i lys av samfunnsutviklingen og kravene næringen stiller til dem. Det omfatter faktorer som teknisk status, kompetanse og teknologi for bygging og vedlikehold, miljø, organisering og finansiering, sier Gammelsæter.

Sjømatnæringene er en av de viktigste eksportnæringene vi har etter olje og gass. De siste årene har næringen hatt god vekst, og samlet står sjømatnæringen for eksportinntekter på godt over 100 milliarder kroner i året. 

– Næringen har en differensiert fiskeflåte med 6000 fartøy som kommer til land med store mengder høykvalitets sjømat til en betydelig videreforedlings- og eksportindustri. Flåten omfatter alt fra sjarken med den lokale fiskeren til større fangstfartøyer som opererer både i nasjonale og internasjonale farvann. Denne næringen er viktig for Norge, sier daglig leder Annsofie Kristiansen i Norges Kystfiskarlag.

Hun mener at det mangler en helhetlig tankegang rundt hvordan en vekst i sjømatnæringene skal håndteres på landsiden i Norge.

– Oppdrettsnæringen er i sterk vekst og har en utvikling som bidrar til mange lokale arbeidsplasser i produksjonsanlegg og på oppdrettslokaliteter langs kysten. Havbruksnæringene er avhengige av levende kystsamfunn som har et bredt offentlig og privat tjenestetilbud som barnehager, skole, kultur, handelssenter, trygge og gode kommunikasjonsløsninger samt gode tilbud til eldre, sier daglig leder Anna Ljunggren i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK).

Helhetlig utvikling

Hun understreker at vi må tenke helhetlig i utviklingen av fremtidens kystsamfunn. 

– Fiskeri- og sjømathavnene er viktige for lønnsomme marine næringer og livskraftige kystsamfunn. De er bindeledd mellom havnæringene, landindustrien og markedene, og har en helt sentral rolle for persontransport og service- og tjenestetilbud, sier Ljunggren. 

Fiskeri- og sjømathavnene har ofte en viktig rolle i frakt av gods langs sjøveien både for sjømatnæringene og annet næringsliv. Havnene er derfor sentrale logistikk- og omdreiningspunkt med mange ringvirkninger og potensial for store eksportinntekter. 

– Kravene til sjømatnæringen er i stadig endring. Det har blitt færre og større fartøy, og det er økende behov for landstrøm, ferskvann og gode system for avfallshåndtering. Ikke minst er det behov for fasiliteter for den minste og mellomstore flåten, herunder kaier, moloer og flytebrygger. Det vil gi en av de mest risikoutsatte yrkesgruppene en tryggere og sikrere arbeidsplass ved landligge (HMS), sier styreleder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag. 

– Havbruksnæringen har vokst i omfang, og har økende behov for arealer og servicefunksjoner i havnene. En moderne fiskeri- og sjømathavn må derfor legge til rette for denne utviklingen dersom den skal fylle sin fremtidige rolle, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

De fem organisasjonene bak kravet om et offentlig utvalg mener fiskeri- og sjømathavnene ikke har fått den behandlingen og oppmerksomheten de fortjener. 

– Nye krav til HMS, endringer i flåtestruktur, klima og miljø, samt muligheter i nye næringer i havet, gjør at det er behov for en grundig utredning av fremtidens fiskeri- og sjømathavner, sier Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.