Krever grønt investeringsfond

I fremtiden må avfall ses på som en ressurs, og materialer må i større grad gjenvinnes slik at de kan brukes som råvarer i nye produkter. Hvert år kaster vi 449 kilo husholdningsavfall per hode, og bare 41 prosent av dette blir gjenvunnet til nye materialer. Det er langt under kravet om 50 prosent materialgjenvinning som Norge var forpliktet til å innfri allerede i 2020.  

– Myndighetene kommer med økende krav til materialgjenvinning, men følger ikke opp med finansieringsmidler som gjør dette mulig. I Norge er det behov for 10-15 nye kommunale utsorteringsanlegg for å innfri forpliktelsene våre, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. 

– Kostnaden for slike anlegg vil variere, men de vil nok ligge et sted mellom 500 og 800 millioner kroner per anlegg. Det betyr at det fort kan være et investeringsbehov på 10-12 milliarder kroner. 

Trenger investeringsfond

Brevik sier at den store utfordringen er mangel på støtteordninger.   

– Mens private aktører har tilgang til en rekke investerings- og innovasjonsordninger, er kommunale avfallsselskaper helt avskåret fra å søke slike midler. Kommunene selv har ikke ressurser til rådighet, så her er det behov for et investeringsfond, sier Brevik. 

Han mener dette kan løses på flere måter. 

– Det beste er å opprette et eget grønt investeringsfond som er tilgjengelig for kommunale avfallsselskaper, som skal innfri de økende kravene til materialgjenvinning. En annen mulighet er å gi disse avfallsselskapene tilgang til finansieringsmidler gjennom Enova, Klimasatsordningen eller Miljøteknologiordningen, sier Brevik.  

Bevisste forbrukere

En undersøkelse som Infact har gjennomført for Samfunnsbedriftene, viser at det er stor oppmerksomhet rundt materialgjenvinning i Norge. 

• 59 prosent sier at de ville sortert mer avfall dersom de visste at det avfallet ville bli gjenvunnet i Norge. 
• 56 prosent sier at vi trenger en avgift som sørger for at produsentene lager produkter som er enklere å gjenbruke, reparere eller resirkulere. 
• Og hele 73 prosent mener at vi må ha tydeligere merking av innhold i produkter slik at det blir lettere å ta miljøriktige valg. 

– Dette viser at Norges befolkning er mer enn villig til å ta sin del av ansvaret for økt resirkulering og materialgjenvinning på vei mot et lavutslippssamfunn i 2050, slik det er nedfelt i klimaloven. Nå må myndighetene sørge for at vi innfrir våre klimaforpliktelser, sier Brevik. 

Flertall i Stortinget

Før valget stilte Samfunnsbedriftene spørsmål om sirkulær økonomi og materialgjenvinning til alle de politiske partiene på Stortinget. 

– Vi merker oss at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som nå er i regjeringsforhandlinger, er positive til at kommunale avfallsselskaper skal kunne søke finansieringsmidler for klimaprosjekter, også innen materialgjenvinning. 

– Hvis det siste statsbudsjettet fra Erna Solbergs regjering er taus på dette området, forventer vi at en rødgrønn regjering retter opp dette. Svarene vi har fått om sirkulær økonomi fra Rødt, SV og MDG viser at regjeringen ikke vil få noen problemer med å skaffe et solid flertall for slike ordninger, sier Brevik.