Krevende energimarked

Statkrafts resultat i andre kvartal var preget av svært høy volatilitet i energimarkedene, høye kraftpriser og usikkerhet knyttet til energiforsyning på grunn av kutt i gassleveranser fra Russland.

- Den europeiske energikrisen har akselerert som en følge av redusert gassforsyning fra Russland, noe som har resultert i høye kraftpriser og en stor økning i Statkrafts brutto driftsinntekter. Den betydelige økningen i terminprisene for kraft har imidlertid ført til urealiserte negative sikringseffekter. Underliggende driftsresultat i kvartalet ble 3,8 milliarder kroner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

- Kombinasjonen av lite nedbør og økt risiko for gassrasjonering i Europa i vinter, spesielt i Tyskland, har økt Statkrafts vannverdier og har medført større behov for å lagre vann til vinteren. Dette har ført til lavere norsk vannkraftproduksjon i kvartalet, fortsetter Rynning-Tønnesen.

I andre kvartal økte brutto driftsinntekter med nesten 10 milliarder kroner på grunn av høye spotpriser. Statkraft har gjennom årene inngått sikringsposisjoner til faste priser som er lavere enn dagens høye terminpriser. Prisdifferansen for gjenværende kontraktsperiode bokføres som urealisert gevinst eller tap. I løpet av andre kvartal økte terminprisene på kraft betydelig, og dette førte til urealiserte tap på 8,7 milliarder kroner, hovedsakelig fra disse posisjonene. Det underliggende driftsresultatet i andre kvartal var 3,8 milliarder kroner, ned 1,8 milliarder kroner sammenlignet med andre kvartal i fjor.

Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen var 121 EUR/MWh, mot 42 EUR/MWh i samme kvartal i 2021. Spredningen i kraftprisene mellom de norske prisområdene var betydelig, med spesielt høye priser i Sør-Norge.

Samlet kraftproduksjon var 14,2 TWh, 1,3 TWh lavere enn i andre kvartal i fjor. Nedgangen var primært relatert til norsk vannkraft solgt i spotmarkedet.

Til tross for et solid driftsresultat endte resultat etter skatt på -1,2 milliarder kroner i andre kvartal. Dette skyldtes negative valutaeffekter under finansposter og en høy skattekostnad som følge av høye inntekter fra norsk vannkraft som er underlagt grunnrenteskatt. Resultat etter skatt var 3,6 milliarder kroner lavere enn samme kvartal i 2021.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var solide 16,6 milliarder kroner i kvartalet. Dette bidrar til en allerede sterk finansiell plattform.

For første halvår har Statkraft et rekordhøyt underliggende driftsresultat på 21,8 milliarder kroner, en forbedring på 8,9 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i 2021. De viktigste driverne for denne forbedringen var betydelig høyere nordiske kraftpriser og et solid bidrag fra Markedsoperasjoner. Resultatet etter skatt hittil i år var 10,2 milliarder kroner.

Oppdatert strategi

- Energimarkedene endrer seg raskere enn noen gang og det er en kraftig økning i etterspørselen etter fornybar energi. For å møte dette økte behovet har Statkraft oppdatert strategien med nye og mer ambisiøse vekstmål frem mot 2030, sier konsernsjef Rynning-Tønnesen.

Et sentralt element i strategien er å oppgradere og utvide de norske vannkraftverkene, og Statkraft har et mål om å starte minst fem større vannkraftprosjekter innen 2030. I juni sendte Statkraft en konsesjonssøknad for en modernisering av Folgefonnreguleringen i Hardanger til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Statkraft ønsker å øke installert effekt fra 250 MW til 880 MW og i tillegg øke kraftproduksjonen med 70-80 GWh ny ren energi. Det er 40 år siden sist Statkraft leverte en søknad for et så stort vannkraftprosjekt. I mai åpnet Statkraft også to nye småskala vannkraftverk i Norge – Vesle Kjela og Storlia.

Innen havvind ønsker Statkraft å ta en industriell rolle i Norge og Irland. Videre har Statkraft som mål å ta en ledende rolle i utviklingen av grønn hydrogen i Norge og Sverige samt å utvide også til land utenfor Norden. Målet er å utvikle 2 GW grønn hydrogen innen 2030.

En betydelig del av den fremtidige veksten vil være knyttet til utvikling av landbasert vind-, sol- og batterilagring, på tvers av alle Statkrafts markeder. I mai vant Statkraft statlige kontrakter i Irland for ett vind- og tre solenergiprosjekter med en total kapasitet på 360 MW. Statkraft åpnet også sin første storskala solpark i India – Nellai (76 MWp).

Statkraft vil fortsette å tilby langsiktige kraftkontrakter for å opprettholde posisjonen som en konkurransedyktig leverandør til industrien i Norge og Sverige. I kvartalet signerte Statkraft flere nye industrikontrakter – med Hunton Fiber, Omya Hustadmarmor, FREYR og H2 Green Steel.

I juni utstedte Statkraft et grønt obligasjonslån som støtter vekststrategien.

For å understøtte den oppdaterte strategien vil Statkraft endre organisasjonsstrukturen ved å etablere de tre geografiske regionene Norden, Europa og Internasjonalt som egne forretningsområder. For å styrke arbeidet med å utvikle nye forretningsmuligheter innenfor den grønne skiftet vil Nye Energiløsninger etableres som et eget forretningsområde.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

Kapitalmarkeder:
Vice President Stephan Skaane, tel: +47 905 13 652, e-post: stephan.skaane@statkraft.com
Senior Financial Advisor Arild Ratikainen, tel: +47 971 74 132, e-post: arild.ratikainen@statkraft.com

Media:
Head advisor Knut Fjerdingstad, tel: +47 901 86 310, e-post: knut.fjerdingstad@statkraft.com

eller www.statkraft.no

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12.

Statkraft er et ledende internasjonalt selskap innen vannkraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft og leverer fjernvarme. Statkraft er en global markedsaktør innen energihandel og har 4800 ansatte i 19 land.

Vedlegg

• Interim Report Q2 2022
• Presentation Q2 2022

Hvis du vil se dette innholdet fra www.globenewswire.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Hvis du vil se dette innholdet fra ml-eu.globenewswire.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.