Kraftig omdreining av skatteskruen og mindre forutsigbarhet

- Om vi hever oss over enkeltheter og ser på helheten, er min hovedbekymring at dette ikke er stramt nok, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. Om ikke finanspolitikken leverer, og anslagene for vekst og sysselsetting ikke er realistiske, vil sentralbanken måtte ta tøffere grep gjennom pengepolitikken. Jeg frykter at dette vil påvirke sentralbankens vurdering av rentebanen, noe som i neste omgang vil ramme både næringslivet, kommunene og enkeltpersoner sterkt, sier Kvalevåg.

Det må være større balanse i byrdefordelingen

- Det er positivt at bruken av oljepenger går ned. Korrigert for midlertidige utgifter vi har inneværende år, som uansett ikke skal videreføres i 2023, kan det stilles spørsmål ved hvor reelt dette bidraget egentlig er. Vi tror vi i fremtiden må prioritere mye sterkere innen offentlig sektor. Det må også etableres mekanismer som gir incentiver til innovasjon og omstilling. Det må være en større balanse i hvordan byrdene fordeles mellom offentlig og privat sektor, sier Kvalevåg.

Næringslivet betaler en høy pris

- Revisorforeningen har ingen oppfatning om skattesatser. Det er et politisk spørsmål. Når det er sagt er vi likevel sterkt bekymret for den samlede effekten av de skattegrepene som nå gjøres, som kommer på toppen av sterk generell kostnadsvekst og ekstreme energikostnader.

- Dette er veldig bekymringsverdig, og utfordrer lønnsomheten i næringslivet. I tillegg får vi nå økt utbytteskatt og formuesskatt, som bidrar til å heve avkastningskravet i næringslivet. Eierne tvinges til å ta ut mer enn ønskelig fra virksomhetene for å betale en økt skattebyrde på privat hånd, sier Kvalevåg.

- Det er en grense for hvor langt man kan strekke denne strikken. I Revisorforeningen er vi også bekymret over at endringene som nå gjøres ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet og ikke forhåndsvarslet. Vi tror dette kan bidra til investeringsvegring, flere konkurser, avviklinger og tap av arbeidsplasser. Det er åpenbart at dette vil kunne gi brems i investeringer. Det vil svekke utvikling og innovasjon i næringer som er viktige for Norge i fremtiden, herunder viktige satsninger innenfor det grønne skiftet, avslutter Kvalevåg.