Miljødirektoratet

Korallrev og typisk høgmyr kan bli utvalgte naturtyper (bokmål)

Del

Miljødirektoratet anbefaler å gi korallrev og typisk høgmyr bedre beskyttelse. Det er viktig for naturmangfoldet og klimaet.

Korallrev kan bli utvalgt naturtype: Miljødirektoratet foreslår at korallrev får spesiell status. Det betyr at vi må ta spesielt vare på dem. Foto: Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet.
Korallrev kan bli utvalgt naturtype: Miljødirektoratet foreslår at korallrev får spesiell status. Det betyr at vi må ta spesielt vare på dem. Foto: Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet.

– Dette er et ledd i arbeidet med å ta vare på arealer med trua natur og natur som har viktige økologiske funksjoner. Det vil også bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Å ta ekstra hensyn til disse naturtypene er viktig for framtida vår, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Når en naturtype er utvalgt i henhold til naturmangfoldloven, betyr det at vi skal ta særskilt hensyn til den. Målet er å sikre utbredelsen til naturtypen og den økologiske tilstanden i områdene.

Fra før har Norge åtte utvalgte naturtyper: slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer, kystlynghei, åpen grunnlendt kalkmark og olivinskog.

Nå kan også korallrev og typisk høgmyr få plass på lista.

Første marine utvalgte naturtype

Hvis regjeringen vedtar at korallrev skal bli en utvalgt naturtype, blir dette den første marine naturtypen som får en slik status.

– Korallrev har stor økologisk verdi. De er blant annet svært viktige leveområder for fisk og mange andre organismer. Derfor er det helt nødvendig at vi tar spesielt hensyn til korallreva våre, sier miljødirektøren.

Korallrev er et unikt økosystem på havbunnen og er dannet av kalkskjeletter fra samfunnsbyggende koralldyr. Naturtypen er utsatt for negativ menneskelig påvirkning og Norge har internasjonale forpliktelser i å ta vare på denne naturtypen.

Typisk høgmyr er en viktig del av naturmangfoldet

Typisk høgmyr er myr som har vokst i høyden og danner en kuppel eller et platå av torv. Høgmyrene er en viktig del av mangfoldet av myrtyper i Norge, et mangfold som er truet. De har også et rikt dyreliv, og en rekke arter av fugler, pattedyr, insekter og edderkopper trives der. Myrene har spesielt mange arter av sommerfugler, biller og midd.

Høgmyrer har spesielt dype lag med torv. Noen av myrene er så dype som 10 meter. Torva dannes hovedsakelig av torvmoser som vokser i toppen og gradvis dør nedenfra. Torvlaget i myra vokser derfor i høyden med cirka 1 mm per år.

Myr har positiv effekt på klima

Myrer som i dag er 10 meter dype, har vokst siden etter siste istid for 10 000 år siden. Når torva er metta med vann, brytes ikke det organiske materialet ned. Dermed inneholder høgmyrene mye karbon per arealenhet.

– Det å ta hensyn til høgmyrene er også et viktig klimatiltak, fordi da unngår vi utslipp av karbonet som er lagret i torva, sier Ellen Hambro.

Ved å ivareta de karbonrike myrene, vil torvmosene bygge opp enda mer torv. Det gjør de til store og viktige karbonlagre i framtida.

Trua av menneskelig aktivitet

De viktigste grunnene til at typisk høgmyr har blitt trua er grøfting i forbindelse med jordbruks- og skogbrukstiltak, uttak av torv, nedbygging, oppdyrking og vann- og vindkraftregulering.

Ved grøfting eller annen graving i myra, skjer det ofte store endringer i hydrologien fordi grunnvannsnivået blir senket og myra tørker ut. Dette endrer hele økosystemet: vannforholdene, mikroklimaet og plante- og dyrelivet. Det fører også til at torva brytes ned og slipper ut CO2.

De fleste av høgmyrene som er igjen, er påvirket av grøfting. Derfor er det viktig å ta vare på de som er intakte, og restaurere så mange som mulig av de som er påvirket.

Stor støtte under høring

Forslaget om å gjøre korallrev og typisk høgmyr til utvalgte naturtyper ble sendt på høring av Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet fikk i oppdrag å oppsummere høringen og gi faglig anbefaling.

Forslaget har fått bred støtte fra høringspartene. 54 høringsinstanser sendte innspill. Av disse var 13 uten merknader.

– Det er gledelig at så mange er positive til forslaget. Det gjelder også næringer og kommuner som kan bli berørt. Å ta vare på økosystemene vil bidra til å oppfylle internasjonale og nasjonale mål for naturmangfold og klima. Dette er vinn-vinn på begge miljøområder, sier Ellen Hambro.

Både departementer, direktorater, statsforvaltere og andre statlige etater og organer, fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og private bedrifter sendte innspill til forslaget.

Én million arter er truet

Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) anslår at åtte millioner arter av planter og dyr lever på kloden i dag. Én million av de er truet av utryddelse. Naturpanelet slår også fast at det er hvordan vi mennesker bruker og endrer arealene, som er den viktigste årsaken til tapet av natur.

Det følger av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet og den etterfølgende stortingsbehandlingen, at regjeringen skal sette i gang en rekke tiltak for å ta vare på truet natur. I Norge har sektorstyresmaktene (blant annet landbruks-, fiskeri, energi-, veg- og miljøstyresmaktene) derfor utarbeidet og stilt seg bak en oppfølgingsplan for de mest trua artene og naturtypene. En direktoratsgruppe for truet natur jobber på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og sektordepartementene med å gjennomføre oppfølgingsplanen for truet natur fram mot 2035.

I denne planen står det hvilke virkemidler sektorene anbefaler å bruke for å forbedre statusen deres på rødlistene for arter og naturtyper. Korallrev og typisk høgmyr er to av naturtypene som er med i denne planen, og der sektorene anbefaler å bruke utvalgt naturtype som ett av virkemidlene.

Faktaboks: Utvalgte naturtyper

  • Enkelte naturtyper kan vedtas som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.
  • Når en naturtype er utvalgt, står det i loven at vi skal ta særskilt hensyn til den. Det betyr at vi skal unngå å påvirke de negativt slik at naturtypen får mindre utbredelse eller dårligere økologisk tilstand.
  • Reglene gjelder både i offentlig forvaltning og for andre som kan påvirke slike forekomster. Det skal også legges større vekt på naturtypene når offentlige virksomheter tildeler tilskudd.
  • Alle vedtak som berører forekomster av utvalgte naturtyper skal registreres i Miljøvedtaksregisteret.
  • Hvis en utvalgt naturtype trenger skjøtsel eller andre tiltak, skal myndighetene lage en handlingsplan for naturtypen. Skjøtsel er tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket natur.
  • For å avgjøre om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges vekt på om naturtypen:
    • har en utvikling eller tilstand som gjør at naturtypen er truet
    • er viktig for én eller flere prioriterte arter
    • har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge
    • har internasjonale forpliktelser knyttet til seg

Faktaboks: Sektormyndigheter med oppfølgingsplanfor trua natur

I Norge har sektormyndighetene utarbeidet og stilt seg bak en oppfølgingsplan for de mest trua artene og naturtypene:

  • Fiskeridirektoratet
  • Forsvarsbygg
  • Jernbanedirektoratet
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Landbruksdirektoratet
  • Norges vassdrags- og energidirektorat
  • Statens vegvesen
  • Direktoratet for mineralforvaltning
  • Miljødirektoratet

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa mandag til fredag

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Korallrev kan bli utvalgt naturtype: Miljødirektoratet foreslår at korallrev får spesiell status. Det betyr at vi må ta spesielt vare på dem. Foto: Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet.
Korallrev kan bli utvalgt naturtype: Miljødirektoratet foreslår at korallrev får spesiell status. Det betyr at vi må ta spesielt vare på dem. Foto: Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet.
Last ned bilde
Trua naturtype: Miljødirektoratet vil gi typisk høgmyr bedre beskyttelse. Bilde fra Trysil kommune. Foto: Kjølv Øystein Falklev, Statens Naturoppsyn (SNO).
Trua naturtype: Miljødirektoratet vil gi typisk høgmyr bedre beskyttelse. Bilde fra Trysil kommune. Foto: Kjølv Øystein Falklev, Statens Naturoppsyn (SNO).
Last ned bilde

Dokumenter

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom