– Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle når vi skal kutte klimagassutslippene i Norge med 55 prosent innen 2030. Derfor er det svært positivt at så mange har søkt støtte fra Klimasats til å sette i gang klimatiltak, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Mange kommuneprosjekter får støtte

Klimasats-ordningen er for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen.

I år får nesten tre av fire søknader tilsagn fra Miljødirektoratet.

− Klimasats gjør at kommuner i hele landet gjennomfører tiltak som er viktige på vegen mot at Norge skal nå klimamåla sine. Samtidig er det helt klart at omstillingstakten i kommunene må opp enda flere hakk, og alle kommuner må ha klare planer for hvordan de skal kutte utslipp i årene som kommer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Alle prosjektene som får Klimasats-støtte i 2022

Har utløst over 1800 prosjekter

Miljødirektoratet har støttet mer enn 1800 prosjekter i alle landets fylker siden ordningen startet i 2016. I tillegg kommer 15 hurtigbåtprosjekter som supplerer den ordinære Klimasats-ordningen. Støtten skal være nødvendig for å realisere prosjektene, og kommunene må bidra med en betydelig egeninnsats.

- Vi lever i en verden der Norge og alle andre land skal til nesten null utslipp av klimagasser. Det er helt nødvendig for at vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Jo flere kommuner og fylkeskommuner som bidrar aktivt, jo raskere kommer vi dit, sier miljødirektøren.

Kommunene vil samarbeide for klimaet

Stadig flere kommuner jobber helhetlig med klimaarbeidet. Mange ønsker å involvere flere aktører i lokalsamfunnet.

- Det er bra og viktig at kommunene tilrettelegger for klimavennlig utvikling av hele lokalsamfunnet og et grønnere næringsliv. Det krever koordinering og involvering av mange ulike aktører, noe kommuner og fylkeskommuner har gode forutsetninger for å gjøre. I rollen som samfunnsutvikler kan kommunene peke ut en strategisk retning, mobilisere aktører og samordne innsats og virkemidler, sier Ellen Hambro.

Vestland fylkeskommune får seks millioner kroner for å koordinere innsatsen det offentlige og det regionale næringslivet gjør på klimaområdet. Ved å videreutvikle samarbeidet "Team Vestland", vil fylkeskommunen bidra til å øke tempoet, gjennomføre tiltak og løse barrierer for en grønn omstilling i fylket.

Klimasats-prosjektene gir også kunnskap som er nyttig og til inspirasjon for andre. Det bidrar til videre utslippskutt i kommunene.

Reduserer utslipp ved å ta vare på skog og myr

Det er et stort potensial for å unngå utslipp av klimagasser ved å ivareta karbonrike arealer.

− Når vi bygger ned myr og skog slipper vi ut store mengder CO2. Samtidig svekker vi naturens evne til å binde karbon i framtiden. Det er derfor viktig å ta vare på landarealene våre, slik at vi kan begrense utslipp av klimagasser og øke karbonlageret i skog og jord, sier Hambro.

Kongsvinger kommune skal kartlegge karbonrike arealer og lage klimagassregnskap for endringer i arealbruk. Kommunen har allerede en kartløsning inspirert av andre kommuner. For å kvalitetssikre og oppdatere løsningen, har Kongsvinger fått 895 000 kroner i støtte til å gjøre målinger i felt. Gjennom feltarbeidet vil kommunen kunne fastslå hvilke arealer som faktisk er karbonrike, og hvor karbonrike de er.

Klimavennlige vegprosjekter

I store samferdselsprosjekter er det et betydelig potensial for å kutte utslipp av klimagasser. Blant annet fraktes det mye tunge masser over lange avstander.

Bærum kommune, ved Bærum Ressursbank, skal oppskalere arbeidet med klimavennlig håndtering av masser. De får 12 millioner kroner for å utvide arbeidet med å gjenbruke steinmasser mellom bygge- og anleggsprosjekter i Osloregionen til et enda større område.

Framover skal Troms og Finnmark fylkeskommune forbedre mange fylkesveger, og har fått 350 000 kroner i støtte for å se på muligheten til å bruke kortreiste masser fra lokale, inaktive steinbrudd.

Fylkeskommunen skal også se på andre klimatiltak i anleggsarbeidet, blant annet bruk av utslippsfrie maskiner og redusere inngrep i naturen langs vegene.

Fortsatt mulig å søke Klimasats-støtte i år

Det er satt av 250 millioner kroner til Klimasats-ordningen i statsbudsjettet for 2022.

Hovedsøknadsfristen var 15. februar, men for noen typer tiltak er det enda en søknadsfrist 15. september:

• Tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
• Merkostnader for klimavennlige bygg og anlegg
• Merkostnader for maskiner og kjøretøy
• Merkostnader ved alle andre klimavennlige anskaffelser/innkjøp

Faktaboks: Fakta om Klimasats

• Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016.
• Støtte skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
• Støtta skal være utløsende for at tiltakene blir gjennomført, og kommunen må ha egeninnsats.
• Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
• Miljødirektoratet deler resultater og erfaringer fra prosjektene gjennom webinarer, klimapodcast for kommunene, veiledning på nett og fysiske og digitale samlinger.
• I år inviterer Miljødirektoratet en del kommuner til å delta i Klimasats-forum for mat, sirkulærøkonomi og arealplanlegging.
• Klimasats støtter ikke klimatilpassingstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om klimatilpasning.