Kommuner over hele landet vil ha Klimasats

- Denne regjeringen vil kutte utslippene, ikke utviklingen. Vi er helt avhengig av det gode klimaarbeidet som gjøres i kommunene for å nå de nasjonale klimamålene. Klimasats gjør det mulig for enda flere kommuner å ta i bruk klimavennlig teknologi og omstille seg til et grønnere samfunn med lavere klimagassutslipp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Her kan du se alle prosjektene som får Klimasats-støtte i 2021.

Har utløst 1472 prosjekter

Siden 2016 har Miljødirektoratet forvaltet Klimasats, en støtteordning for kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Så langt har Klimasats støttet 1472 prosjekter i alle landets fylker. Dette inkluderer ikke hurtigbåtprosjektene. Støtten skal være nødvendig for å realisere prosjektene, og kommunene må bidra med en betydelig egeninnsats.

− Norge har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2030. Det er to og en halv kommunestyreperiode unna. Som myndighet, samfunnsutvikler, tjenesteleverandør, eiendomsforvalter og innkjøper av varer og tjenester, er kommunene veldig viktige i dette arbeidet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Klimaarbeid med overføringsverdi

I det sjette året med Klimasats-ordningen ser Miljødirektoratet at kommunene stadig finner nye muligheter for å kutte utslipp.

− I løpet av disse årene har en rekke kommuner begynt å jobbe systematisk med klimaarbeid, og mange av Klimasats-prosjektene er nybrottsarbeid med stor overføringsverdi for andre kommuner. Men det er fortsatt et stort potensial for mer klimavennlige kommuner i alle deler av landet, sier Ellen Hambro.

Sirkulær økonomi på agendaen

Stadig flere kommuner vil kutte utslipp av klimagasser med mer effektiv bruk av ressurser. Med tiltak som fremmer sirkulær økonomi, avfallsforebygging, ombruk og gjenvinning, kan kommunene redusere energibruk og klimagasser fra avfallsbehandling og produksjon av nye varer.

Bergen kommune skal kartlegge muligheter og hindringer for gjenbruk av møbler innad i kommunen, fylkeskommunen og Universitet i Bergen. Dette er en oppfølging av et samarbeid på sirkulære innkjøp av møbler, og vil blant annet legge vekt på reparasjoner, transport, lagring og digitale løsninger. Prosjektet får 250 000 kroner i støtte, og skal brukes i konkrete tiltak og målrettet arbeid for å redusere klimagassutslippene.

− Klimavennlige innkjøp, karbonrike arealer i arealplanlegging og elektrifisering av busser, båter og tjenestebiler, er andre tiltak som kutter utslipp av klimagasser. Vi ser ambisiøse kommuner som søker å løse flere utfordringer, men det er bare prosjekter som kan vise til god klimaeffekt som støttes av Klimasats, sier Hambro.

Første året Longyearbyen kan søke

Longyearbyen lokalstyre får 250 000 kroner til oppgradering av gjenbruksbutikk, etablering av reparasjonskafe og verksted med låneordning. De får også 300 000 kroner til å kartlegge mulige klimatiltak i forbindelse med klimavennlig rehabilitering av Svalbardhallen.

Nye ladepunkter i kommunene

I år prioriteres kommuner som tidligere har fått støtte til få eller ingen ladepunkter til tjenestebiler. Rana kommune skal etablere 50 ladepunkter til kommunale tjenestebiler. Kommunen planlegger også å skifte ut 210 biler innen 2030.

Flere kommuner ønsker å legge til rette for elektrifisering av båter. I tillegg til arbeidet i Viken, skal Arendal kommune, sammen med Agder fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, videreføre arbeid med ladeplan for elbåter langs Arendalskysten til å omfatte hele veien langs kysten til indre Oslofjord. Prosjektet får Klimasats-tilskudd på 400 000 kroner.

Grønne byggeplasser

Potensialet for å kutte utslipp av klimagasser er betydelig i byggesektoren. I år støtter Klimasats flere prosjekter.

Lørenskog kommune skal utrede muligheten for å lade elektriske anleggsmaskiner i fire store vei- og VA-prosjekter. Kommunen stiller i dag krav til fossilfri anleggsplass, men vil strekke seg mot utslippsfri. Prosjektet får 350 000 kroner i støtte.

Bygging av nye Nidarvoll skole og Nidarvoll Rehabiliteringssenter i Trondheim kommune skal bygges med en betydelig andel elektriske anleggsmaskiner, inkludert utslippsfri oppvarming og byggtørk. Tiltakene vil redusere utslipp av klimagasser med cirka 400 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer en reduksjon på 37 prosent. Av dette er 357 tonn knyttet til maskiner, 29 tonn til byggvarme og 21 tonn til massetransport.

Bevaring av skog og myr

Det er et stort potensial for å redusere utslipp av klimagasser ved å ivareta karbonrike arealer.

− Når vi bygger ned myr og skog slipper vi ut store mengder CO2. Samtidig svekker vi naturens evne til å binde karbon i framtiden. Det er derfor viktig å ta vare på landarealene våre, slik at vi kan begrense utslipp av klimagasser og øke karbonlageret i skog og jord, sier Hambro.

Karmøy kommune skal kartlegge nærområdene til byene som er under press for utbygging. Kommunen ønsker særlig å vurdere bynære myrområder med tanke på karbonlager og fordrøyingseffekt av vann. Prosjektet får 200 000 kroner i støtte.

Faktaboks: Fakta om Klimasats

• Klimasats er en støtteordning for kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser.
• Kommuner, fylkeskommuner, Longyearbyen lokalstyre og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
• Våren 2021 får kommunene omlag 111 millioner kroner i støtte fra Klimasats. De fleste søknadene er ferdigbehandlet i juni, men noen få søknader krever noen ytterligere vurderinger og blir ferdigbehandlet til høsten.
• Summen inkluderer også restmidler fra tidligere år fra avlyste prosjekter.
• Kommunene kan søke støtte til merkostnader for klimatiltak i konkrete anskaffelser/innkjøp, kartlegging av klimatiltak i bygg- og anlegg, og ladepunkter til tjenestebiler. Søknadsfrister er 15. august og 15. november.
• Høsten 2021 skal Miljødirektoratet også dele ut rundt 80 millioner kroner øremerket utslippsfrie hurtigbåter – en egen kategori i Klimasats-ordningen.
• Klimasats støtter ikke klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning.