Kommuner har for dårlig kontroll med avløpssystemer

Statsforvalteren gjennomførte i 2021 en landsdekkende kontrollaksjon av kommunale avløpssystemer som håndterer utslipp av kommunalt avløpsvann, fra store tettbebyggelser, der kommunen er ansvarlig for forurensningen. Avløpssystemene i 55 kommuner i ni fylker ble kontrollert.

- Svært mange kommuner har et avløpssystem som ikke er i henhold til regelverket. Hvis avløpssystemer ikke vedlikeholdes eller utvides i tråd med arealutviklingen i kommunen, kan det føre til omfattende utslipp av urenset eller dårlig renset avløpsvann til vannforekomster, sier seksjonsleder Henning Gøhtesen i Miljødirektoratet.

Aksjonen omfattet hovedsakelig kommuner som ikke har hatt tilsyn innen avløpsområdet de siste årene. I 17 kommuner vurderte statsforvalteren bruddene på regelverket som alvorlige.

Kontroll av hele avløpsnettet

Kommunens avløpssystem starter der private ledninger med sanitært avløpsvann går inn på det kommunale ledningsnettet, som skal lede/transportere avløpsvannet fram til behandling i ett eller flere renseanlegg. Hensikten med denne aksjonen var å kontrollere at kommunene tar ansvar for at hele avløpssystemet er i tråd med regelverket og gjeldende tillatelser.

- Det hjelper lite om bare en del av avløpssystemet, for eksempel renseanlegget fungerer, hvis bare halvparten av avløpsvannet når fram til behandling på grunn av for dårlig ledningsnett, sier Henning Gøhtesen.

Utslipp av organisk stoff og næringssalter kan føre til overgjødsling (eutrofi), algeoppblomstring og fiskedød. Mangelfull rensing kan også føre til økt utslipp av mikroplast og miljøgifter. Dårlig eller urenset avløpsvann kan derfor forringe badevann og fiskeplasser.

Kommuneledelsen må ta ansvar

Kommunene har ansvaret for avløpssystemene. Mange kommuner vedtar utbygging av nye boligområder, hyttefelt og industri som øker avløpsmengdene, uten å oppgradere ledningsnett og renseløsninger.

Et mål med tilsynsaksjonen i 2021 var å gjøre dette ansvaret tydelig for kommuneledelsen. Kontrollen avdekket at de kommunene der ledelsen har kunnskap om regelverk og krav, jobber mer planmessig med utbedring av renseanleggene og/eller fornying av avløpssystemet.

Tre av fire kommuner gjør for dårlige miljørisikovurderinger 

Årets aksjon viser at 75 prosent av de kontrollerte kommunene ikke har vurdert miljørisiko godt nok. Det betyr at kommunene ikke har tilstrekkelig oversikt over hvilken miljøpåvirkning det kommunale avløpssystemet har på omgivelsene.

- Vurdering av miljørisikoen er en forutsetning for å lage gode handlingsplaner og avvikssystemer, og for å kunne iverksette risikoreduserende tiltak mot forurensning av ytre miljø og avveie ulike tiltak, sier Henning Gøhtesen.

Flere har ikke kontroll med de totale utslippene 

Kontrollen avdekket også at nesten halvparten av kommunene ikke har oversikt over det samlede utslippet fra avløpssystemet. Det gjelder utslipp via lekkasjer på ledningsnettet og overløpssystemer som kun skal brukes i forbindelse med teknisk svikt eller unormalt store nedbørsmengder.

Konsekvensen kan bli at ledningsnett og renseanlegg blir underdimensjonert,slik at utslipp av urenset avløpsvann til miljøet øker.

Vet ikke om renseanleggene følger kravene 

Så mange som 70 prosent av kommunene har ikke god nok kontroll på utslippene fra renseanleggene, fordi det ikke blir utført tilstrekkelige målinger eller fordi rensekravene ikke blir overholdt. 

I noen kommuner skyldes det for liten kunnskap om anleggsdriften, eller at renseanleggene har for lav kapasitet, eller at kommunen ikke prioriterer å oppgradere eller vedlikeholde avløpssystemet tilstrekkelig. 

Vil følge opp kommunene

Resultatene av fjorårets tilsyn viser at det er behov for å følge opp kommunenes arbeid med avløpsanlegg framover.

- Vi forventer at kommunene retter bruddene på regelverket som ble avdekket under denne kontrollaksjonen og sikrer at miljøregelverket blir fulgt, sier Henning Gøhtesen.

Statsforvalteren vil følge opp kommunene med nye tilsyn og oppdaterte tillatelser, der det er relevant.