Høgskolen i Innlandet

Kommer med bok om norsk sakte-tv

Del

Det er fjord og fjell, men lite by i NRKs sakte-tv. Sendingene gir et spesielt bilde av Norge, mener medieprofessor som er ute med den første akademiske boka om fjernsynsfenomenet sakte-tv.

Foto: Lars Bjarne Mythen/Høgskolen i Innlandet
Foto: Lars Bjarne Mythen/Høgskolen i Innlandet

Roel Puijk syntes det var helt utrolig: Her skulle det største kringkastingsselskapet i Norge sende sju timer fra en togreise i beste sendetid – hele reisen uten tidsforkortende klipp.

Siden suksess-sendingen fra Bergensbanen for 12 år siden har medieviteren ved Høgskolen i Innlandet sett fenomenet bre om seg. Norske tv-seere har fått servert den ene minutt-for-minutt-serien etter den andre. Lange sendinger i sanntid, hvor det skjer veldig, veldig lite.

Da NRK2 sendte 134 timer direkte fra Hurtigruten i 2011, nådde de ut til 2,5 millioner nordmenn.

Senere har seerne fått være med på Skibladner og reinflytting, laksefiske og strikking og mye annet.

Noen av seriene har skapt rene folkefesten når tv-produksjonen har flyttet seg fra sted til sted.

En ny sjanger

På mange måter er sakte-tv en ny tv-sjanger skapt av NRK de siste årene, mener nederlandsk-fødte Puijk.

Minutt-for-minutt-produksjoner er ikke noe helt nytt, blant annet har tysk tv tradisjon for å sende opptak av togreiser på nattestid. Forskjellen er at de norske programskaperne har kjørt full produksjon med flere kameraer og sendingene har gått i beste sendetid.

– Ingen i verden har tatt sakte-tv så langt som NRK, og den norske allmennkringkasteren har fått internasjonal oppmerksomhet rundt produksjonene sine, sier Roel Puijk.

Nå er professoren klar med den første boka om mediefenomenet, «Slow TV. An Analysis of Minute-by-Minute Television in Norway», utgitt på det britiske forlaget Intellect.

– Sakte-tv er et bemerkelsesverdig fenomen. Det er en motvekt mot utviklingen innen tv og media ellers, på sosiale medier og på YouTube, hvor alt går kjappere og kjappere.

Medieviteren mener norsk sakte-tvs suksess føyer seg inn i et bilde av medievanene våre som er kontrastfylt: Vi blir utålmodige om en video på sosiale medier varer i mer enn noen sekunder, samtidig «binger» vi eviglange tv-serier og lytter til lange og trege podkaster.

Gir et spesielt bilde av Norge

Gjennom NRKs sakte-tv har vi sett mange fjorder og fjell, innsjøer og elver, folk i bunad og busserull.

– De har jo vært nesten overalt i Norge – bortsett fra i byene, der folk flest bor. Det er påfallende. Dette har i veldig stor grad vært distriktenes tv og ikke særlig urbant. Det har vært veldig få personer med innvandrerbakgrunn å se.

Puijk skriver om hvordan den statseide allmennkringkasteren har framstilt Norge gjennom disse produksjonene og sammenhengen mellom nordmenns nasjonale identitet og produksjonenes suksess.

– Det nasjonale i Norge er veldig knyttet til det rurale med hytta, fjellet og fjorden. Nærhet til naturen er viktig for den hvite majoritetsbefolkningen i Norge.

Selv om andre kringkastere har forsøkt seg på lignende produksjoner, er sakte-tv fortsatt stort sett et norsk fenomen, 12 år etter produksjonen fra Bergensbanen. Ingen har hatt samme omfang og bredde i sakte-tv sendinger som NRK.

Flest eldre seere

Den eldste delen av befolkningen ser mest sakte-tv, ifølge en spørreundersøkelse utført av Kantar TNS til denne boka.

De fleste seerne hadde bare tven i bakgrunnen, og gikk fra og til sendingen, eller de gjorde flere ting samtidig. Bare femten prosent svarte at de var fullt konsentrert om det som skjedde på skjermen.

Av de som så på oppga de fleste at de så på fordi de «liker naturbildene», at de «blir bedre kjent i landet» og at programmet «viser den nasjonale identiteten».

Og halvparten av befolkningen har ikke sett noe, fordi de synes det er «uinteressant» eller «kjedelig».

– Hurtigruten i 2011 står fortsatt som høydepunkt og var uten tvil det mest spektakulære programmet. I senere produksjoner har konseptet blitt vannet ut med profilerte verter og større kjendisfaktor. Lars Monsen ble mer som et talkshow i fjellet, mens de seneste sommersendinger preges av samtaler mellom vertspar.

Nå er Roel Puijk spent på sakte-tvs framtid – både i Norge og i andre land.

– Det var jo en gal idé i utgangspunktet, og det blir spennende å se hvordan sjangeren utvikler seg, sier professoren ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer.

Kilde: Roel Puijk: Slow TV. An Analysis of Minute-by-Minute Television in Norway. Intellect books, 2021. https://www.intellectbooks.com/slow-tv

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Foto: Lars Bjarne Mythen/Høgskolen i Innlandet
Foto: Lars Bjarne Mythen/Høgskolen i Innlandet
Last ned bilde
Foto: Lars Bjarne Mythen/Høgskolen i Innlandet
Foto: Lars Bjarne Mythen/Høgskolen i Innlandet
Last ned bilde

Om Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Innlandet
Postboks 400
2418 Elverum

62 43 00 00http://www.inn.no

Høgskolen i Innlandet driver forskning og utdanning innen en rekke fagfelt. Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi ligger på Lillehammer. 

Følg pressemeldinger fra Høgskolen i Innlandet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Høgskolen i Innlandet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Høgskolen i Innlandet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom