Klimateknologi er klar til å tas i bruk

CLIMIT er Norges forskningsprogram for CO₂-håndtering. Hvert år bevilges drøyt 200 millioner kroner til forskning og utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ fra store utslippskilder innen industri og kraftproduksjon.

DEL AV LØSNINGEN

Uten CO₂-håndtering vil det bli svært vanskelig – og utvilsomt mye dyrere – for verden å nå klimamålene, ifølge FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). Norge er i fremste rekke når det gjelder å utvikle denne helt nødvendige klimateknologien.

– Fossil energi dekker størstedelen av energibehovet vårt i dag, og verden kan ikke slutte å bruke det fra en dag til en annen. Det er blant annet derfor vi trenger teknologi for CO₂-håndtering, sier leder for teknologi og kompetanse i Gassnova Hans Jörg Fell.

I tillegg må CO₂-håndtering implementeres på industrielle utslippskilder hvor CO₂ er en del av prosessen. Her finnes det ingen alternative måter å fjerne CO₂-utslippene på.

– CLIMIT har som mål å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering. Forskningens viktigste oppgave er å finne morgendagens svar på dagens utfordringer, sier Fell.

BREDDE I PROSJEKTER

CLIMIT har støttet og støtter prosjekter på forskjellig modenhetsnivå inne fangst, transport og lagring av CO_2. Et eksempel er SOLVit-prosjektet. Det er dyrt å fange CO₂. SOLVit-prosjektet har funnet frem til kjemikalier som gjør CO₂-fangsten rimeligere. I løpet av de siste 10 årene har kostnadene blitt redusert med omtrent 20-25 prosent, men fortsatt er det mulig å få kostnadene lavere.

I CLIMIT-porteføljen ligge også det som kan være morgendagens løsninger. Membranteknologien er et eksempel. Finn frem en pakke gladpack fra kjøkkenskuffen din, og trekk ut en halv meter. Slik kan en av fremtidens fangstmetoder for CO₂ se ut.

Uten et trygt lager er det ingen vits i å fange CO₂. I nesten 20 år har Statoil lagret CO₂ på norsk sokkel, så vi vet at det er mulig å få det til. Likevel trenger vi mer kunnskap for å øke tryggheten rundt CO₂-lagring. Forskere ved SINTEF gjør i dag eksperimenter og beregninger for å studere hvordan, hvorfor og når brønnlekkasjer kan oppstå under CO₂-injeksjon og -lagring. Dette gir nyttig informasjon om hvordan man kan forutsi og hanskes med slike hendelser, og forhåpentligvis unngå dem. Kanskje kan arbeidet resultere i nye brønnkonstruksjonsmaterialer, nye måter å operere og reparere brønner på, eller nye metoder for sikker brønnplugging.

IKKE I MÅL

De siste 10 årene har CLIMIT bidratt til å utvikle en verdensledende kompetanse innen CO₂-håntering. Men løsningene som i dag er klare, er for kostbare. Derfor trengs fortsatt forskning for å få bedre teknologier og ikke minst for å få ned prisen.

– Ser vi på fremtiden de neste ti årene tror jeg vi vil videreutvikle ny teknologi, vi vil forbedre de eksisterende teknologiene og vi vil få neste generasjons fangstteknologi som er mer kostnadseffektiv og energieffektiv, sier styreleder i CLIMIT Hans Roar Sørheim.

Men forskning og utvikling er ikke nok:

– I tillegg må vi håpe at myndighetene både nasjonalt og internasjonalt kan lage rammevilkår som gjør at aktørene vil investere i teknologi for CO₂-håndtering. Dette er nødvendig for å få de kostnadsreduksjonene som gjør at denne teknologien vil være det bærende element i overgangen fra fossil til en grønn fremtid, sier Sørheim.