WWF Verdens naturfond

Klimarapport: – Vår kvote for feilbeslutninger er brukt opp

Del

En ny klimarapport fra FN viser at det snart er for sent å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Men det finnes løsninger som gjør det mulig, som vil halvere verdens utslipp innen 2030. Nå står det bare om politisk vilje. WWF mener Norge må lede an.

© Shutterstock / 24Novembers / WWF
© Shutterstock / 24Novembers / WWF

– Vi står i en formidabel tidsklemme og kvoten for feilbeslutninger er brukt opp. Norge må umiddelbart stanse all ny leting etter olje og gass, utforme en plan for å trappe ned produksjonen fra eksisterende felt og sørge for at alle valg som tas er til det beste for klimaet. Som verdens syvende største eksportør av CO2-utslipp står vi ved et historisk veiskille. Nå er tiden for å ta vårt rettmessige ansvar, kutte utslipp så det monner og lede an for en rettferdig grønn omstilling, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Den nye klimarapporten er del tre av FNs sjette hovedrapport. Første del handlet om de fysiske endringene og fikk tilnavnet «kode rød for menneskeheten» av FNs generalsekretær da den kom i august 2021. Delrapport to ble lansert i februar og viste klimaendringenes konsekvenser for mennesker og natur. Dagens tredje delrapport har tittelen «Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler» og handler om tiltak for å kutte utslipp.

Rapporten avdekker at det snart er for sent å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Hovedårsaken er bruk av olje, kull og gass og karbon som slippes ut når natur ødelegges.

Viktige funn om fossile brensler i FNs klimarapport:

  • Fossil energi og industri står både for mesteparten av utslippene og for den største utslippsveksten.
  • Til tross for tiltak, har utslippskuttene fra fossilt brensel og industrielle prosesser vært mindre enn utslippsøkningene som kommer fra global vekst i industri, energiforsyning, transport, landbruk og bygninger.
  • Fortsatt går mer av offentlige og private finansstrømmer til fossilt brensel enn til utslippskutt og klimatilpasning.
  • Uten avbøtende tiltak, antas det at eksisterende og planlagt infrastruktur for fossil energi vil overstige det globale karbonbudsjettet som begrenser global oppvarming til 1,5°C. 
  • Alle modellerte utslippsbaner som begrenser oppvarmingen til 1,5°C, og også de som begrenser oppvarmingen til 2°C, involverer raske og dype – og i de fleste tilfeller umiddelbare – reduksjoner av klimagassutslipp i alle sektorer. Det inkluderer blant annet omstilling fra fossilt brensel uten karbonfangs og -lagring (CCS) til energikilder med svært lav eller null karbon, som fornybar energi og fossile brensler med CCS.
  • Det å kutte utslipp i hele energisektoren krever stor omstilling, inkludert en betydelig reduksjon i den totale bruken av fossilt brensel, bruk av energikilder med lave utslipp, skifte til alternative energibærere og større fokus på energieffektivitet og energisparing.
  • Fortsatt installasjon av infrastruktur for olje, kull og gass uten avbøtende tiltak vil låse oss til ytterligere klimagassutslipp.
  • Det å begrense global oppvarming til 2°C eller lavere medfører at store mengder fossilt brensel må forbli i bakken. Det vil gjøre investeringer i ny infrastruktur ulønnsomt.

Løsninger finnes i alle sektorer

Samtidig gir dagens FN-rapport håp. For den skisserer ulike framtidsscenarioer og viser hvilke muligheter vi har for å redusere utslipp og forbedre naturlig karbonlagring som vil gi bærekraftig utvikling, med lavere utslipp og færre og mindre alvorlige klimakonsekvenser.

Rapporten viser til de mange gode løsningene som ligger i omstilling av energisektoren, industrien, jord-, skog og landbruket, bygg og transport. Den viser konkrete muligheter for utslippskutt og hvor kostnadseffektive de vil være. Vindkraft og solenergi scorer særlig høyt.

– Løsningene finnes. Det er denne rapporten tydelig på, og det er oppløftende. Den slår fast at nullutslippsløsninger vil skape nye arbeidsplasser, og at mange klimatiltak har positiv effekt på både økonomi, samfunn og miljø. Nå står det bare på den politiske viljen til å handle raskt nok til å stanse klimakrisen og beskytte mennesker og natur. Tiden er i ferd med å løpe fra oss. Derfor teller hver eneste beslutning og hvert eneste klimatiltak i byer, kommuner og land, sier Karoline Andaur.

Uunngåelig å forlate oljealderen

Prisen på fornybar energi har gått kraftig ned de siste årene, og bruken av solenergi, vindkraft, elektriske kjøretøy og batterilagring har gått opp. Til tross for økning innen grønn energi, har det ikke vært tilsvarende nedgang når det gjelder fossil energi.

Norge og andre land er enige om at den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. FNs klimarapport viser at det bare er mulig om vi kraftig trapper opp bruken av klimaløsninger og kutter utslipp – i stor skala og med en gang. Dette betyr store investeringer i løsninger som havvind og grønt hydrogen, og det betyr at vi må slutte med det som forurenser. Norge har en nøkkelrolle på begge sider.

– Til tross for anbefalingene fra FNs klimapanel, Det internasjonale energibyrået IEA og det rungende kravet om handling fra verdens barn og unge, fortsetter norske politikerne å dele ut nye konsesjoner og letelisenser på norsk sokkel, som betyr olje- og gassproduksjon i flere tiår framover. Våre barn og barnebarn vil ikke fatte hvorfor vi ikke hørte på anbefalingene mens vi fortsatt hadde sjansen, sier Karoline Andaur.

Om rapporten og FNs klimapanel (IPCC): 

  • FNs klimapanel er et vitenskapelig organ som har som sin viktigste oppgave er å utføre regelmessige vurderinger og sammenfatninger av kunnskapsstatusen om klima og klimaendringer. Siden etableringen i 1988 har IPCC utgitt fem hovedrapporter. Den forrige kom i 2014.  
  • Mer enn 700 forskere fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel, som består av tre delrapporter og en synteserapport. 
  • Mandag 4. april presenterer FNs klimapanel sin delrapport tre med tittelen «Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler». Den handler om hvordan vi kan unngå de største klimaendringene og gi kunnskapsgrunnlag for utslippskutt og klimatilpasning. En såkalt oppsummering for beslutningstakere har blitt forhandlet fram mellom land over de siste to ukene. WWF Verdens naturfond har vært observatør underveis i forhandlingene.
  • Delrapport én kom i august 2021, og handlet om de fysiske klimaendringene og det naturvitenskapelige grunnlaget, mens delrapport to med tittelen «Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet» kom i februar i år. 
  • I oktober 2022 kommer synteserapporten som oppsummerer og sammenstiller de viktigste funnene fra delrapportene og gir en tverrfaglig og helhetlig presentasjon av klimaendringenes årsaker, virkninger, løsninger og virkemidler og tiltak knyttet til klimatilpasning, utslippsreduksjon og opptak. 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

© Shutterstock / 24Novembers / WWF
© Shutterstock / 24Novembers / WWF
Last ned bilde
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. ©WWF
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. ©WWF
Last ned bilde

Om WWF Verdens naturfond

WWF Verdens naturfond
WWF Verdens naturfond
Kristian Augusts Gate 7A
0164 Oslo

22 03 65 00http://www.wwf.no

WWF er en av verdens største miljøorganisasjoner. Vi jobber for å stanse dagens naturødeleggelser og skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. WWF har eksperter som jobber i mer enn hundre land for å beskytte naturen og ressursene som vi alle er så glad i og avhengig av: Skoger, ferskvann, hav, mat og dyr. Vi jobber for å bremse klimaendringene og for å stanse tapet av arter.

Følg pressemeldinger fra WWF Verdens naturfond

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra WWF Verdens naturfond på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra WWF Verdens naturfond

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom