Rambøll

Klimamål nådd med felles høye ambisjoner

Del

Da elever og ansatte høsten 2019 kunne ta i bruk nye Eilert Sundt videregående skole i Lyngdal, flyttet de også inn i et nybygg med den høyeste klimaklassifiseringen Vest-Agder fylkeskommune har oppnådd. Men hva kjennetegner egentlig et bygg som tilfredsstiller de strengeste miljøkrav?

Eilert sundt videregående skole i Lyngdal er bygd for framtiden med blant annet robuste og klimavennlige materialer. Foto: Steinar Vatne, Rambøll.
Eilert sundt videregående skole i Lyngdal er bygd for framtiden med blant annet robuste og klimavennlige materialer. Foto: Steinar Vatne, Rambøll.

For Rambøll er undervisningsbygg et satsingsområde, og en sektor hvor selskapet har vunnet en rekke prestisjetunge priser for sine prosjekter de siste årene. Steinkjer skole vant blant annet prisen for Årets skolebygg 2020. Nå er Rambøll i gang med arbeidet som skal samlokalisere nytt campus NTNU i Trondheim. Rett før nyttår vant Rambøll designkonkurransen for Nye Ski videregående skole i Nordre Follo. Felles for prosjektene er høy oppmerksomhet på materialbruk, bære kraftige og energivennlige løsninger som er tilrettelagt for en framtid vi ikke fullt ut kjenner i dag.

Slik planlegges en nullutslippsbygning
Agder fylkeskommune har vedtatt at alle nye bygg i størst mulig grad skal være klima nøytrale, og det var også utgangspunktet for Rambøll tidlig i skissekonseptfasen.

– Det ble vår oppgave å definere et nivå som var mulig å nå, og vi tok da utgangspunkt i de ambisjonsnivåene for nullsutslippsbygninger som det norske forskningssenteret ZEB (Zero Emissions Buildings) har definert og som omhandler prosjektering, klimagassberegninger og dokumentasjon av nullutslippsbygninger, forteller Andreas Brøvig, seksjonsleder VVS og Energi hos Rambøll i Kristiansand.

ZEB defintions guideline som er benyttet i prosjektet, beskriver forskjellige nivåer, fra det laveste til det mest ambisiøse. Etter hvert som arbeidet med Lyngdal videregående kom i gang, ble ambisjonsnivået justert inn mot ambisjonsnivå ZEB OM (40), som noe forenklet inne bærer at solceller skal kompensere for energibruken tilsvarende det bygget bruker i løpet av 60 år, og 40 prosent av ut slippene knyttet til materialene i bygget.

Solceller som produserer nødvendig energi
Et hovedgrep på vei mot et klimanøytralt bygg var å legge til rette for et stort sol celleareal på taket av det nye bygget, kombinert med en god varmepumpeløsning som gjør at nesten alt av oppvarming til bygget kommer fra varmepumpen. I tillegg ble det valgt gode ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall, som gir lite viftedrift og god varmegjenvinning.
Ved Eilert Sundt videregående skole i Lyngdal ble også belysning et viktig område for å få ned energibruken, både ved å velge spesielt energieffektiv belysning, samtidig som en har mulighet til å styre belysningen slik at den ikke står på unødvendig.

Riktig valg av materialer
– Vil du ha et godt isolert bygg for å hindre varmetap, må vi også se på bruken av materialer. I den nye delen skolen ble det benyttet lavkarbon-betong klasse A, og det ble viktig å minimere bruk av stål i bygget, ved at stål ble erstattet med tre eller lavkarbon-betong. Eksempelvis ble det brukt lavkarbon-søyler i stedet for stålsøyler for å få ned utslippet. Av samme grunn brukte vi trestendere i innervegger som et alternativ til stålstendere, forklarer Brøvig.

Han understreker betyd ningen av å ha kontroll på hele prosessen for å kutte utslipp. Skolebygget ble kledd med tre framfor plater, og i valget av solceller på taket, ble produksjonen av dem avgjørende – at den foregår i Norge hos REC.

Når skolen ikke er i bruk
Selv om Eilert Sundt videregående skole i Lyngdal først og fremst er bygget for undervisning på dagtid, er det også tatt høyde for at det foregår en del aktivitet på skolen på kveldstid. Dette innebærer at det er installert et eget ventilasjonsanlegg som benyttes når det er kveldsdrift for å unngå å kjøre hovedanlegget på hele skolen. Et undervisningsbygg vil også gjerne stå tomt og med minimal drift store deler av sommeren, nettopp i den perioden som solcelleanlegget produserer mest strøm.

Kombinasjonen av hvor mye overskuddsstrøm skolebygget kunne levere ut på nett, og kravet til annen tilgjengelighet til taket, for eksempelvis vedlikehold og krav fra brannvesen, ble et poeng når størrelsen på solcelle-panelet og plasseringen av det skulle bestemmes.

Et bygg for framtiden
Det nye tilbygget til skolen er tilpasse dagens læring og moderne undervisning.
– Det gjelder også materialvalg. Det er en del av vurderingen vi må gjøre. Hadde vi valgt materialer som må byttes tre ganger i løpet av en forventet levetid på seksti år, ville også utslippene ha blitt tredoblet. Det innebærer noen bevisste valg som eksempelvis bruk av robuste overflater som Fermacell i stedet for gips. Det er både bra for klima, er robust og har veldig bra lydtekniske egenskaper. På en skole med tidvis hard bruk reduserer dette behovet for utskiftning.

– Selv om nullutslippsambisjonen gjelder for det nye bygget, og dette ikke kompenserer for energibruken til resterende del av skolen, er det ikke så mange av prosjektene i landet som har et såpass ambisiøst mål som dette ved at de klarer å dekke inn både energiutslippene og mye av material utslippene, sier Andreas Brøvig.

Kontakter

Bilder

Eilert sundt videregående skole i Lyngdal er bygd for framtiden med blant annet robuste og klimavennlige materialer. Foto: Steinar Vatne, Rambøll.
Eilert sundt videregående skole i Lyngdal er bygd for framtiden med blant annet robuste og klimavennlige materialer. Foto: Steinar Vatne, Rambøll.
Last ned bilde
Det eksisterende skoleanlegget vil bli utvidet, og deler av den nåværende bygningsmassen vil bli revet og erstattet med blandt annet et nytt teoribygg og et verkstedbygg. Illustrasjon: Rambøll
Det eksisterende skoleanlegget vil bli utvidet, og deler av den nåværende bygningsmassen vil bli revet og erstattet med blandt annet et nytt teoribygg og et verkstedbygg. Illustrasjon: Rambøll
Last ned bilde

Om Rambøll

Rambøll
Rambøll
Harbitzalléen 5
0275 OSLO

22 51 80 00http://www.ramboll.no

Rambøll

Rambøll er et av Norges ledende selskap innen rådgivende ingeniørtjenester, arkitektur og design. I Norge har vi 15 kontorer med om lag 1500 eksperter, som jobber tverrfaglig på store og små prosjekter.

Virksomheten har totalt 16 500 medarbeidere lokalisert i 35 land. I Rambøll er vi opptatt av å skape inspirerende og bærekraftige løsninger som skal gi rom for vekst og utvikling, og som er det beste for kunden, sluttbrukeren og samfunnet ellers. Våre tjenester skal resultere i verdier både for oss som lever i dag, og for dem som kommer etter oss.

Følg pressemeldinger fra Rambøll

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Rambøll på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Rambøll

Rambøll i Gnist-finale for å skape første digitale tilflyttingskommune22.6.2021 09:41:22 CEST | Pressemelding

Kyst- og fjordkommunen Lebesby i Midt-Finnmark ønsker å bli Norges første digitale tilflyttingskommune, og prosjektet Lebesby 2.0 er en del av innovasjonskonkurransen i samarbeid med DOGA og Nordic Edge. – Denne designkonkurransen treffer blink i forhold til vår SMART-satsing, sier prosjektleder Anita Woll i Rambøll om å være en av to finalister som kjemper om å få videreutvikle Lebesby.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom