Klimaendringer årsak til Palmyras fall

Klimaendringer og påfølgende matmangel er årsak til flere konflikter rundtom i verden i dag. Ny forskning viser at dette ikke er en ny problemstilling:

I en helt ny studie har forskere funnet bevis for at klimaendringer førte til matmangel i den syriske oasebyen Palmyra for nesten to tusen år siden, og at dette var en faktor bak de dramatiske historiske hendelsene som førte til byens undergang.

Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet PLOS ONE, viser hvordan datamodellering av klimaets påvirkning på landbruksproduktiviteten har gjort det mulig for forskerne å rekonstruere endringene i mengden mat som var tilgjengelig for den voksende befolkningen i byen.

Å lære av fortiden er nøkkelen

– Denne typen undersøkelse viser at mange utfordringer som våre samfunn står overfor i dag har historiske motstykker. I motsetning til den ofte gjentatte klisjeen om at mennesker aldri lærer av historien, kan vi og bør vi lære av fortiden, sier Eivind Heldaas Seland, professor i antikkens historie og førmoderne globalhistorie ved Universitetet i Bergen, og en av studiens forfattere.

Seland har sammen med forskere fra Aarhus Universitet stilt spørsmål ved den historiske fortellingen om at det var den romerske invasjonen i 272/273 e.Kr. som var hovedgrunnen til Palmyras fall.

Les også Selands kortversjon av forskningen på twitter

Oldtidsbyen Palmyra har vakt fascinasjon og forundring siden de pittoreske ruinene ble "gjenoppdaget" av vestlige reisende på slutten av 1600-tallet. Den mest berømte historien om det gamle Palmyra er om dronning Zenobia, som styrte over en blomstrende storby i den syriske ørkenen. Dronningen våget å utfordre Romerriket, men ble til slutt beseiret, og mistet både frihet og rike.

Palmyra ble plyndret av romerne og redusert til en ubetydelig småby. Dette har først nylig blitt overskygget av de katastrofale hendelsene under den syriske borgerkrigen, som førte til at det arkeologiske området og museet ble plyndret og mange kulturminner ble ødelagt.

Forverret klima og økende befolkning

Matsikkerhet var alltid førsteprioritet for en storby i et svært ugjestmildt miljø. Forskerne kan nå se hvordan situasjonen ble gradvis vanskeligere i takt med forverret klima og økende befolkning i byen. Denne utviklingen faller sammen i tid med styret til Zenobia og hennes ektemann, Odaenathus, og var preget av sosiale endringer, militarisering, rask erobring av naboområder, og den dramatiske konflikten som førte til Palmyras undergang.

Det tverrfaglige forskerteamet beregnet størrelsen på arealet som egnet seg til å produsere grunnleggende matvarer rundt oldtidsbyen. Deretter brukte de moderne arealbruksmodeller utviklet for tørre og halvtørre miljøer for å anslå den maksimale avkastningen. De kjørte modellen mot historiske og arkeologiske klimadata, for å regne ut hvor mye mat som kunne produseres i forskjellige faser av Palmyras historie og med hvilken grad av sikkerhet.

Samarbeidet mellom arkeologer, antikkhistorikere og forskere på komplekse systemer gjorde det mulig å sette sammen historiske, arkeologiske og naturvitenskapelige data på måter som kunne gi ny kunnskap og innsikt. Resultatene viser at et gradvis, men langvarig skifte mot tørrere klima forårsaket en jevn nedgang i avlingene, til matforsyningen ikke lenger var tilstrekkelige til å brødfø den voksende befolkningen i Palmyra rundt midten av det tredje århundre.

Innovativ tilnærming – nye vinkler

Selv om det har vært mange studier som ser på Palmyras historie, sosiale sammensetning og infrastruktur, gjør denne innovative tilnærmingen det mulig å se på historien til denne viktige byen og hele regionen fra en ny vinkel. Ved å kombinere beregningsmodellering med et bredt spekter av arkeologiske data behandlet av humanistiske forskere med dyp historisk kunnskap, settes forskerne i stand til å vurdere Palmyras langsiktige bærekraft og motstandsdyktighet.

– Studien etablerer en forskningsprotokoll med dataskript og detaljerte framgangsmåter, som vil gjøre det mulig for andre forskere å analysere historiske byer for å vurdere hvor ofte og under hvilke omstendigheter matsikkerhet spilte en nøkkelrolle i historisk utvikling, sier professor Eivind Heldaas Seland.