Klemte til med utstillingsåpning

Visste du at hvor hardt du klarer å klemme, hvor fort du kan tappe på en knapp, og hvor god balanse du har, kan si mye om hvor gammel kroppen din er? Ikke den alderen som står i passet ditt, men hvilken sunnhets- eller aldringstilstand kroppen din har?

Disse tre testene, som tromsøværinger fikk prøve på Tromsøundersøkelsen, er nå en del av utstillingen «Balanse i livet» på Nordnorsk vitensenter. Utstillingen er et samarbeid mellom vitensenteret og UiT Norges arktiske universitet.

Tapping i høyt tempo

Elisa Nordmo Johnsen er en av ungdomsskoleelevene som var på åpninga av «Balanse i livet». Hun går på Storelva ungdomsskole og er på samling med Talentsenteret til Vitensenteret. Hun har nettopp vært gjennom tappetesten, der du skal trykke på en knapp så mange ganger du klarer i løpet av 10 sekunder.

– Jeg synes det er gøy å være her på Vitensenteret. Det er mange jeg kjenner som har vært her, og mange har til og med hatt bursdagen sin her, forteller hun.

En forsker i magen?

Dekan Thrina Loennechen fra det helsevitenskapelige fakultetet ved UiT gratulerte Tromsøundersøkelsen og Vitensenteret med utstillinga da den ble åpnet torsdag. Hun takket de ansatte og fremhevet samarbeidet mellom UiT og Vitensenteret - og den bokstavelig talt håndgripelige måten å formidling forskningsresultater som «Balanse i livet» har blitt.

– Som dekan er jeg opptatt av at forskerne skal formidle resultatene av forskninga. Det blir gjort mye god forskningsformidling, men det er lite som er så 3D og så flott som denne utstillinga. Jeg krysser fingrene for at den skal være til stor nytte for både elever og for andre og håper utstillinga kan vekke de som har en forsker i magen, sa Loennechen.

Stor betydning for folkehelsa

Siden starten i 1974 har 45.000 tromsøværinger vært med på de syv tromsøundersøkelsene. Det gjør at vi nå vet veldig mye om helsa til tromsøværingene, siden forskerne kan se på utviklinga over tid.

Bakgrunnen for den aller første Tromsøundersøkelsen var at mange døde tidlig av hjerteinfarkt og hjerneslag. Det viste seg snart at røyking, blodtrykk, og kolesterol var de store synderne.

– De siste tiårene har det blitt både færre røykere, lavere blodtrykk, og mindre kolesterol hos nordlendingene. Det har gjort at også dødeligheten har gått ned, forklarer forsker Laila Arnesdatter Hopstock. 

Vi får færre sykdommer og vi får dem seinere i livet, og nå er nordlendingen på landsgjennomsnittet når det gjelder sykdommer.

«Balanse i livet» laget av Nordnorsk vitensenter og Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT. Utstillingen er finansiert av Vitensenteret, Universitetet, og Gjensidigestiftelsen.

Søndag 26. september er det aktivitetsdag på Nordnorsk vitensenter sammen med Tromsøundersøkelsen.