Klare forventninger til Norges rolle i Arktis

Tirsdag 28. mars lanserte utenriksminister Anniken Huitfeldt og klima- og miljøminister Espen Barth Eide Norges prioriteringer for arbeidet i Arktisk råd de neste to årene. Norge overtar formannskapet i mai etter Russland.

– De dramatiske klimaendringene og naturtapet vi nå ser i Arktis, i tillegg til den vanskelige geopolitiske situasjonen, gjør at Norges rolle som leder blir helt sentral for et godt internasjonalt klima- og miljøsamarbeid i Arktis. Det blir viktig å sikre at arbeidet i rådet gjenopptas for å kunne løse de mange utfordringene Arktis står overfor, sier Andaur.

Som følge av Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor ble rådets arbeid satt midlertidig på vent.

Mer natur må vernes og restaureres

I sitt formannskapsprogram legger Norge vekt på samarbeid om havforvaltning, utveksling av kunnskap om klimaendringene samt bærekraftig næringsutvikling. Regjeringen påpeker at det er de arktiske landene som sitter på ansvaret for at utviklingen i regionen skjer på naturens premisser.

– For å ta vare på den unike og sårbare naturen i Arktis, blir det helt avgjørende at Arktisk råd under Norges lederskap tar konkrete steg mot implementering av den nye globale naturavtalen. Norge må sikre at vi verner 30 prosent av naturen i Arktis, og at minst like mye av forringet natur er under restaurering innen 2030, sier Andaur og legger til:

– Derfor er det svært positivt å se at regjeringen ønsker å tilrettelegge for samarbeid om utvikling av marine verneområder. Vern er et av de beste verktøyene som finnes for å ta vare på naturmangfoldet, de verdifulle ressursene og de mange økosystemtjenestene i Arktis, sier Andaur.

Skandinavisk lederskap

Mai 2023 markerer også startskuddet på skandinavisk lederskap i Arktisk råd som skal vare helt til 2029. Danmark overtar stafettpinnen fra Norge i 2025, etterfulgt av Sverige i 2027. De skandinaviske landene har en rekke ambisiøse forpliktelser både gjennom den nylig vedtatte naturavtalen, Parisavtalen, den nye havtraktaten for internasjonalt farvann samt gjennom en felles erklæring i Nordisk ministerråd.

– Alle øyne vil være rettet mot Norge når de overtar formannskapet i Arktisk råd og skal lede arbeidet med å implementere rådets strategiske plan for 2021-2030. Mye har skjedd i det globale landskapet mens arbeidet har vært på vent, samtidig krever den akutte natur- og klimakrisen umiddelbare tiltak, sier Jan Dusik, senior lead, Arctic Governance, WWF Arctic Programme.

WWF har utviklet et eget skriv til de skandinaviske landene med både forslag til hvordan Arktisk råd kan lykkes med å beskytte arktiske havområder samt klare forventninger til det skandinaviske lederskapet de neste seks årene.

– Vi oppfordrer den skandinaviske trioen til å vise lederskap og sikre et nettverk av marine verneområder som dekker minst 30 prosent av Polhavet og en velfungerende forvaltning av disse innen 2029. De marine verneområdene må også være en del av en helhetlig arealplanlegging som sikrer en økosystembasert forvaltning av det marine livet i Arktis, sier Dusik.

Norge må lede an

Norge har nå flere viktige roller i verdenssamfunnet. I tillegg til lederskapet i Arktisk råd, leder Jonas Gahr Støre havpanelet, regjeringen har lovet en handlingsplan for oppfølging av naturavtalen som skal sette eksempel for andre land, og Norge jobber for en ambisiøs og sterk global plastavtale. Disser rollene forplikter, mener WWF.

– Vi liker å fremstå som en ansvarlig miljønasjon internasjonalt, da er det også på tide å levere på hjemmebane. Åpning av nye olje- og gassfelt i Barentshavet og planer om gruvedrift på havbunnen i arktiske farvann er ikke forenelig med å være en ansvarlig miljønasjon. Nå må Norge leve opp til omdømmet sitt og gå foran med et godt eksempel. En investering i å ta vare på naturen er en investering i en tryggere, renere og mer stabil fremtid for oss alle, sier Andaur.