OsloMet

Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrere

Del
Dyrere og bedre produkter må til hvis det skal lønne seg å reparere klær og hvitevarer, viser ny SIFO-rapport.
58 prosent ville brukt klærne lenger hvis de hadde bedre kvalitet. Foto: Vilde Haugrønning
58 prosent ville brukt klærne lenger hvis de hadde bedre kvalitet. Foto: Vilde Haugrønning

Klær og hvitevarer med dårlig kvalitet gjør at flere ting går i stykker og er vanskelig å reparere. Lavkvalitetsprodukter er nesten alltid mindre lønnsomt å reparere, og det er større sjanse for at reparasjonen blir mislykket. Dette fører til unødvendig mye avfall og miljøbelastning. Hva skal til for å få produktene våre til å vare lenger?

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har SIFO undersøkt lønnsomheten i reparasjonsbransjene for klær og hvitevarer, samt barrierer og muligheter for utvikling av tjenester. Forskerne har sett på ulike tiltak som kan styrke bransjen, men også hva som kan bidra til at flere produkter får lengre brukstid.

SIFO har gjort en litteraturgjennomgang, intervjuet aktører i reparasjonsbransjen og gjennomført en spørreundersøkelse med forbrukere.

Hvitevarer og mobiltelefoner

Blant hvitevarer, som kjøleskap, frysere og vaskemaskiner, blir 34 prosent forsøkt reparert når de går i stykker. Godt over halvparten var mislykkede reparasjoner.

– Overraskende mange forsøkte å reparere hvitevarene selv, eller fikk noen de kjente til å prøve, sier Harald Throne-Holst, en av forskerne bak undersøkelsen.

Den viktigste grunnen bak ønsket om å reparere hvitevarer er at varen kostet mye eller var av god kvalitet ellers. For mobiler var det å like mobilen, og at den var ny, viktigere grunner. Hver femte respondent oppga miljøhensyn som grunn.

Forskerne spurte også om grunnen til at produkter som gikk i stykker ikke ble reparert. Her var den viktigste grunnen at produktet var for gammelt og for ødelagt til å bli reparert. Viktig var også at reparasjon er dyrt, og at det er billigere å kjøpe ny vare.

Klær

Å reparere klær kan omfatte alt fra å sy i en knapp eller feste en søm til å skifte glidelås eller tilpasse et plagg. Det kan derfor være litt vanskelig å tolke hva de 41 prosentene som oppga at de har reparert klær de siste to årene mener. Av disse er det 72 prosent som reparer selv eller får noen de kjenner til å reparere for dem. I motsetning til hvitevare-reparasjonene blir klesreparasjonene stort sett vellykkede.

Hva kan få klær til å vare lenger? Hele 58 prosent av respondentene var enige i utsagnet «Jeg hadde brukt klærne lenger dersom de var av bedre kvalitet». En stor andel oppga at de ville reparert klærne dersom reparasjonstjenester var billigere.

– Det er mange som synes at reparasjonstjenester er dyrt, det sa også våre skredderinformanter, forteller Vilde Haugrønning.

– De aller fleste reparasjoner på klær gjøres privat, og for at dette skal øke, trenger vi mer kunnskap om reparasjon og et ønske om å reparere. Det hjelper lite at det er billigere og enklere, og kanskje morsommere, å kjøpe noe nytt, sier hun.

Usikkerhet og uvitenhet

Reparasjon inngår ofte i reklamasjoner og er dermed en rettighet forbrukere har ved kjøp. Studien viser at et uklart regelverk, og dårlig kjennskap til dagens regelverk innen reklamasjon og garanti bidrar til at mindre repareres og til vanskelige relasjoner mellom kunde og leverandører.

– Tall fra Forbrukerrådet viser at svært få kjenner til reklamasjonsrettighetene. Særlig på billige produkter kan det være lett å tenke at man ikke har noen rettigheter hvis det går i stykker, og vi kjøper noe nytt istedenfor å klage, sier Vilde Haugrønning.

– Et godt tiltak for myndighetene er å starte en informasjonskampanje om reklamasjoner, garantier og forbrukerkjøpsloven, sier Harald Throne-Holst.

Dårlig rekruttering og lav lønn

Kvalitet og pris på produkter er avgjørende for hvorvidt reparasjon er lønnsomt både for kunden og reparatøren.

Den andre store utfordringen handler om kompetanse. Det blir stadig færre folk som jobber i reparasjonsbransjen, det er altfor dårlig rekruttering og de er avhengige av at det er nok lærlingplasser. Reparasjoner er dårlig butikk og det er vanskelig å leve av å være skredder eller reparatør i dag i små, selvstendige bedrifter.

Billigere å reparere?

Momsfritak for reparasjoner trekkes ofte fram som et virkemiddel for å få prisene ned og volumet opp. SIFO-forskerne er skeptiske til dette forslaget.

– De som kan reparere bør absolutt få en form for tilskudd, men flere tjenester enn reparasjon må også inn i bildet. Det betyr at man må se på hele bransjen, og de gjør mer enn bare å reparere, sier Haugrønning.

– Det gjør at redusert moms på reparasjoner blir byråkratisk og omstendelig både for bransje og for skattemyndighetene. De jobber med å ta vare på ting, og det er slike bedrifter som må støttes for at de skal bli mer levedyktige, sier Throne-Holst.

– Hvis det for eksempel skal bli mer lønnsomt å være skredder må det komme en subsidiering som også kan tilfalle andre mindre bedrifter som tilbyr tjenester som holder tingene våre lenger i bruk. En momsreduksjon vil ikke være nok for å gi et betydelig løft til økonomien, og det kan være misvisende å sette ned prisen på reparasjonstjenester, sier Haugrønning.

Anbefalinger:

  • Tiltak som gjør nye produkter bedre og dyrere.
  • Bedre informasjon om produktets forventede levetid.
  • Bedre informasjon om kundens ansvar og rettigheter, spesielt rundt reklamasjoner og garantier.
  • Styrke tilgangen på kompetent personale i bransjen.
  • Bedre kunnskap og kompetanse om reparasjon i befolkningen.
  • Bedre økonomi, for eksempel tilskudd, til bedrifter som har forlenget levetid på produkter som en del av virksomheten.

Referanse:

Haugrønning, V., Klepp, I. G., Strandbakken, P., Laitala, K. og Throne-Holst, H.: Leve av å reparere? En studie av økonomien i reparasjonsbransjen for klær og hvitevarer. SIFO-rapport nr. 6-2019

Last ned rapporten her:

http://hdl.handle.net/20.500.12199/2878

 

Kontakt:

Harald Throne-Holst (hvitevarer)

https://www.oslomet.no/om/ansatt/harth/

Vilde Haugrønning (klær)

https://www.oslomet.no/om/ansatt/vildeh/

Kontakter

Harald Throne-Holst (hvitevarer)
https://www.oslomet.no/om/ansatt/harth/


Vilde Haugrønning (klær)
https://www.oslomet.no/om/ansatt/vildeh/

Bilder

58 prosent ville brukt klærne lenger hvis de hadde bedre kvalitet. Foto: Vilde Haugrønning
58 prosent ville brukt klærne lenger hvis de hadde bedre kvalitet. Foto: Vilde Haugrønning
Last ned bilde

Lenker

Om OsloMet

OsloMet
OsloMet
Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo

67 23 50 00http://www.oslomet.no

Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et ikke-kommersielt tverrvitenskapelig forskningsinstitutt ved OsloMet. SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukenes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge. 

Følg pressemeldinger fra OsloMet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra OsloMet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye