Kjemisk reaksjon kan fange og ta vare på spillvarme
Dermed kan man utnytte varme fra industrien som ellers bare forsvinner i atmosfæren.
Tre fjerdedeler av energien som produseres i verden, ender opp som spillvarme, viser en studie fra 2016.
– Når industrien produserer varme, går det meste tapt i atmosfæren, sier Perizat Berdiyeva.
I arbeidet med doktorgraden ved Kjemisk institutt på UiO har hun studert en metode som kan ta vare på og utnytte denne varmen.
– Varme under 100 grader kan faktisk gjenbrukes, sier Berdiyeva til Titan.uio.no.
Bare noen uker etter at doktorgraden er levert, er hun allerede i gang med å sette teorien ut i livet ved Danmarks Tekniske Universitet.
– Jeg er nå involvert i et prosjekt der vi skal bygge en reaktor og teste den i samarbeid med industrien, sier Berdiyeva.
Skiller pulver og gass
Selve metoden er kjent fra før. Den bruker de kjemiske egenskapene til strontiumklorid og ammoniakk til å lagre varmen og deretter frigjøre den der man trenger den.
Ett molekyl med strontiumklorid (SrCl2) kan ta opp i seg åtte ammoniakk-molekyler (NH3). I denne prosessen frigjøres varme. Den omvendte reaksjonen tar til seg varme når ammoniakk skilles fra strontiumklorid.
Både med og uten ammoniakk i seg har strontiumklorid form som et pulver. Spillvarmen kan brukes til å sette i gang den kjemiske reaksjonen som skiller de to stoffene fra hverandre.
– Hvis vi har pulver av strontiumklorid med ammoniakk, vil varmen fjerne ammoniakken fra pulveret, og vi kan lagre ammoniakkgass separat i lang tid, sier Berdiyeva.
– Spillvarmen er nødvendig for å skille ammoniakk fra strontiumklorid. Det skjer rundt 50 grader, sier Berdiyeva.
– Når du vil slippe løs varmen, trenger du ikke bruke energi for å frigjøre den. Du åpner bare en ventil, og gassen går tilbake til pulveret. Denne reaksjonen frigjør like mye energi som var nødvendig for å skille dem i utgangspunktet.
Denne reaksjonen er også veldig reversibel, så du kan gjøre det så mange ganger du vil.
Bomarderes av nøytroner
Berdiyevas viktigste bidrag er at hun har studert denne reaksjonen ved hjelp av nøytronavbildning.
Ved å plassere eksperimentet i en nøytronstråle, fikk hun bilder som viste hva som foregikk. Dermed kunne hun følge med på hva som skjedde under eksperimentet.
– Når strålen går gjennom prøven, endres strålens energi. En detektor i den andre enden oppdager endringen i strålen og et kamera slik at du kan se et bilde på datamaskinen.
De kan skanne reaksjonen mens den pågår og får mange, mange bilder.
De gjorde eksperimentet i begge retninger for å se hva som skjedde når ammoniakken ble absorbert og når ammoniakken ble frigjort fra strontiumkloridet.
– Dette var første gang nøytronavbildning ble brukt til å studere slik varmelagring med ammoniakk. Prosessen var kjent, men den var ikke studert med nøytronavbildning slik at vi kunne se at reaksjonene faktisk pågikk.
Skal bygge reaktor
Nå skal hun ta denne kunnskapen i praktisk bruk.
– Basert på disse studiene vet vi at reaksjonen skjer, og vi vet om problemene vi kunne se med nøytronavbildning. Nå kan vi bygge en trygg og effektiv reaktor, sier Berdiyeva.
Prosjektet er et skandinavisk samarbeid. Berdiyeva har sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo og Institutt for energiteknikk (IFE). Nå er hun i Danmark ved Danmarks Tekniske Universitet, og også forskere fra Sverige er involvert.
– Med klimaendringer og forsøk på å redusere energiforbruket vårt eller gjøre det mer effektivt, vil små skritt fra forskjellige forskningsgrupper bidra mye. Jeg er glad for å være involvert i en slik gruppe, sier Berdiyeva.
............
Fakta:
Strontiumklorid og ammoniakk
Strontiumklorid (SrCl2) er et salt av strontium og klor.
Ammoniakk (NH3) er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Nøkkelord
Kontakter
Wenche WillochRedaktør, Titan.uio.no
Tel:+4798203122wenche.willoch@mn.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sukkerholdige proteiner i hjernen skjerper stedsansen12.1.2021 17:17:06 CET | Pressemelding
Sukkerholdige proteiner som ligger på utsiden av nerveceller i hjernen er kjent for å bremse læringsevnen hos voksne. Nå viser det seg at de også bidrar til å skjerpe stedsansen vår.
Nobelprisvinnernes genredigering ble tatt i bruk på rekordtid10.12.2020 12:26:38 CET | Aktuelt
For bare åtte år siden lanserte de CRISPR-teknologien for redigering av gener. Nå brukes teknikken hver dag av en rekke UiO-forskere.
DNA content limits building muscle mass8.12.2020 13:43:25 CET | Press release
Researchers at the University of Oslo in collaboration with researchers at the University of Cincinnati has uncovered mechanisms governing the regulation of muscle cell size. The findings are important for understanding the possibilities and limitations in building muscle mass, and for the basic understanding of the relationship between cell size and DNA content.
Arvestoffmengden begrenser størrelsen til muskelfibrene8.12.2020 13:13:16 CET | Pressemelding
Forskere ved Universitetet i Oslo har avdekket biologiske mekanismer som regulerer muligheten og begrensningene i å bygge muskelmasse. Funnene har betydning for å forstå den grunnleggende sammenhengen mellom mengde arvestoff og cellestørrelse.
Morten Dæhlen ny leder for storsatsing ved Universitetet i Oslo2.12.2020 19:28:51 CET | Pressemelding
Universitetsstyrets ansettelsesutvalg har ansatt Morten Dæhlen som senterleder for nytt forskningssenter ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo: dScience – senter for data- og beregningsvitenskap.
Tidlig og automatisk avdekking av sykdom hos fisk vant gull22.11.2020 19:00:13 CET | Pressemelding
Et studentlag fra Universitetet i Oslo har utviklet et system som skal gjenkjenne sykdom i fisk før sykdommen sprer seg og skaper ytterligere skade i fisken. De har deltatt i en internasjonal bioteknologikonkurranse, International Genetically Engineered Machine (iGEM). Studentlaget vant gull i konkurransen. Laget ble også nominert til pris for beste software i konkurransen. Dette er første gang for et lag fra Norge.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom