I september er det kirkevalg, og alle medlemmer i Den norske kirke har stemmerett i det soknet de bor, fra det året de fyller 15 år. I kirkevalget velges de som skal styre kirken de neste fire årene.

Flere navn og lister enn ved forrige kirkevalg 

Til valg av leke medlemmer til landets elleve bispedømmeråd er det 480 navn fordelt på 41 lister. Det er flere enn i 2019, da var det 402 kandidater fordelt på 31 lister. De som velges, blir også medlemmer av Kirkemøtet, kirkens øverste demokratiske organ. Tallene for kandidater til menighetsråd blir først klare i juni.

Blant alle kandidatene er 23,3 prosent under 30 år. Kirkemøtet vedtok i 2022 at en av disse bør stå på en av de tre øverste plassene. 30 av listene innfrir dette. Totalt sett er det jevn kjønnsbalanse, 50,4 prosent kvinner og 49,8 prosent menn.

I tillegg til de leke medlemmene skal det velges en prest og en kirkelig tilsatt i hvert bispedømme. I hvert av disse valgene er det normalt fem kandidater. Det gir 110 kandidater totalt – med mindre det er fremmet flere kandidater gjennom supplerende nominasjon. 

Tre registrerte nomineringsgrupper og Nominasjonskomiteens liste

Ved kirkevalget 2023 er det tre registrerte nomineringsgrupper ved valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet: Bønnelista, Frimodig kirke og Åpen folkekirke. I tillegg kommer Nominasjonskomiteens liste, der en lokalt oppnevnt nominasjonskomite lager forslag til liste.

Bønnelista har ti godkjente lister, Frimodig kirke har åtte og Åpen folkekirke har elleve. I tillegg har Bønnelista og Frimodig kirke inngått et listesamarbeid om felles liste i Tunsberg bispedømme. Nominasjonskomiteens liste stiller i alle bispedømmer.

Det er kirkevalg 10. og 11. september 2023. I tillegg er det mulig å forhåndsstemme fra 10. august – og for første gang planlegges det for digital forhåndsstemming i kirkevalget.