Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge
Vi forter oss å fortelle at vi ikke snakker om hamsterne i seg selv, snarere om celler som opprinnelig stammer fra hamsterne og som nå dyrkes i laboratoriet. Men historien om hvordan hamsterne havnet i bioteknologiens tjeneste, er en roman verdig.
20 eksemplarer av arten ble sendt ut av Kina av den amerikanske legen Robert Briggs Watson i desember 1948, på et av de siste Pan Am-flyene som forlot Shanghai før Maos maktovertakelse i Kina.
Celler som stammer fra eggstokkene til kinesiske hamstre, har egenskaper som vi kan utnytte: De deler seg svært raskt, og de kan programmeres til å produsere legemidler.
I forskerkretser og biotek-miljøet kalles cellene bare for CHO-celler (for chinese hamster ovary). Du finner dem både i forskning og industri – også på cellelaboratoriet hos Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.
Slike hamsterceller skal brukes til å lage kreftmedisiner, men først skal forskerne Julia Marzioch og Nina J. Edin finne ut hvordan cellene kan få best mulige arbeidsbetingelser.
Skal lage menneskelige antistoffer
Cellenes jobb er å produsere menneskelige antistoffer for bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Antistoffene skal legemiddelfirmaet Nordic Nanovector bruke i sin medisin mot lymfekreft.
Kreftmedisinen Betalutin inneholder et radioaktivt stoff koblet sammen med et antistoff som binder seg til mottakere på celleoverflater, spesielt til lymfekreftcellene.
Medisinen tas opp i cellen og bestråler den innenfra. Kreftcellenes DNA ødelegges av strålingen, og da dør cellen. Kreftceller i nærheten blir også truffet av stråling, i en slags "kryssild-effekt".
Endrer temperatur og tilgang på næring
Produksjonen av antistoffer er mindre effektiv enn en skulle ønske, og her kommer UiO-forskerne inn. De er del av MEDPROT, et stort utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, med mål om å utvikle nye produksjonsteknikker og skape arbeidsplasser innen biologiske legemidler i Norge.
– Vi prøver ut små endringer i temperatur, oksygennivå, tilgang på næringsstoffer og ulike kombinasjoner av dette, sier Julia Marzioch til Titan.uio.no.
Målet er å finne de gunstigste betingelsene for hamstercellene, slik at de produserer antistoffer effektivt.
Kompetanse fra EU-prosjekt
Men hvorfor skjer denne forskningen akkurat på cellelaboratoriet til fysikerne ved UiO?
– Vi har både utstyret som skal til og kompetanse på nettopp dette etter at vi ledet et stort EU-prosjekt på oksygenmangel i kreftceller, forteller Nina Edin. Hun sikter til prosjektet Metoxia, som hun jobbet i og som ble ledet av den nå pensjonerte fysikkprofessoren Erik Pettersen.
Oksygennivåets betydning for kreftceller er et svært aktuelt tema i forskningen og var tema for nobelprisen i medisin i fjor. En av prisvinnerne var en tidlig samarbeidspartner for Pettersen.
Nøkkelord
Kontakter
Wenche WillochRedaktør, Titan.uio.no
Tel:+4798203122wenche.willoch@mn.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel deler ut priser til Norges beste realfagselever. Sjekk hvilke skoler som har deltatt her.11.3.2024 12:44:45 CET | Pressemelding
Denne uken konkurrerer elever i realfagene biologi, kjemi og astrofysikk om å bli Norgesmester i sitt fag ved Universitetet i Oslo.
Store skritt mot norsk svar på ChatGPT7.3.2024 14:05:35 CET | Aktuelt
Flere nye norske språkmodeller er allerede lansert.
Det har vært flytende vann på Mars. Da kan det ha vært liv der også.31.1.2024 14:20:33 CET | Aktuelt
Nye målinger bekrefter at det har vært flytende vann, og mest sannsynlig en innsjø i bunnen av Jezero-krateret på Mars.
Oransje mugg i kaffetrakteren etter ferien? Den kan ha kreftfremkallende stoffer, sier forsker.5.1.2024 09:20:32 CET | Aktuelt
Gjensynet med kontoret kan by på hårete overraskelser i oransje, grønt, og hvitt. Paletten inneholder også usynlige, farlige stoffer.
Var det egentlig en julestjerne? Og spiller det noen rolle dersom fortellingen var politisk?21.12.2023 14:07:15 CET | Aktuelt
Vise menn fra øst dro til Betlehem fordi de hadde sett en ny stjerne – et tegn på at en konge var født.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom