UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge

Del
20 hamstre ble sendt ut av Kina med et av de siste Pan Am-flyene før Maos maktovertakelse. 70 år senere bidrar de til kreftforskning på UiO.
Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Vi forter oss å fortelle at vi ikke snakker om hamsterne i seg selv, snarere om celler som opprinnelig stammer fra hamsterne og som nå dyrkes i laboratoriet. Men historien om hvordan hamsterne havnet i bioteknologiens tjeneste, er en roman verdig.

20 eksemplarer av arten ble sendt ut av Kina av den amerikanske legen Robert Briggs Watson i desember 1948, på et av de siste Pan Am-flyene som forlot Shanghai før Maos maktovertakelse i Kina.

Celler som stammer fra eggstokkene til kinesiske hamstre, har egenskaper som vi kan utnytte: De deler seg svært raskt, og de kan programmeres til å produsere legemidler.

I forskerkretser og biotek-miljøet kalles cellene bare for CHO-celler (for chinese hamster ovary). Du finner dem både i forskning og industri – også på cellelaboratoriet hos Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Slike hamsterceller skal brukes til å lage kreftmedisiner, men først skal forskerne Julia Marzioch og Nina J. Edin finne ut hvordan cellene kan få best mulige arbeidsbetingelser.

Skal lage menneskelige antistoffer

Cellenes jobb er å produsere menneskelige antistoffer for bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Antistoffene skal legemiddelfirmaet Nordic Nanovector bruke i sin medisin mot lymfekreft. 

Kreftmedisinen Betalutin inneholder et radioaktivt stoff koblet sammen med et antistoff som binder seg til mottakere på celleoverflater, spesielt til lymfekreftcellene.

Medisinen tas opp i cellen og bestråler den innenfra. Kreftcellenes DNA ødelegges av strålingen, og da dør cellen. Kreftceller i nærheten blir også truffet av stråling, i en slags "kryssild-effekt".

Endrer temperatur og tilgang på næring

Produksjonen av antistoffer er mindre effektiv enn en skulle ønske, og her kommer UiO-forskerne inn. De er del av MEDPROT, et stort utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, med mål om å utvikle nye produksjonsteknikker og skape arbeidsplasser innen biologiske legemidler i Norge. 

– Vi prøver ut små endringer i temperatur, oksygennivå, tilgang på næringsstoffer og ulike kombinasjoner av dette, sier Julia Marzioch til Titan.uio.no.

Målet er å finne de gunstigste betingelsene for hamstercellene, slik at de produserer antistoffer effektivt.

Kompetanse fra EU-prosjekt

Men hvorfor skjer denne forskningen akkurat på cellelaboratoriet til fysikerne ved UiO?

– Vi har både utstyret som skal til og kompetanse på nettopp dette etter at vi ledet et stort EU-prosjekt på oksygenmangel i kreftceller, forteller Nina Edin. Hun sikter til prosjektet Metoxia, som hun jobbet i og som ble ledet av den nå pensjonerte fysikkprofessoren Erik Pettersen.

Oksygennivåets betydning for kreftceller er et svært aktuelt tema i forskningen og var tema for nobelprisen i medisin i fjor. En av prisvinnerne var en tidlig samarbeidspartner for Pettersen.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Last ned bilde
Postdoktor Julia Marzioch gjør små endringer i tilværelsen til hamstercellene (i den rosa væsken) slik at de kan lage antistoffer til bruk i kreftmedisin mest mulig effektivt. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Postdoktor Julia Marzioch gjør små endringer i tilværelsen til hamstercellene (i den rosa væsken) slik at de kan lage antistoffer til bruk i kreftmedisin mest mulig effektivt. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Last ned bilde
Førsteamanuensis Nina J. Edin henter hamsterceller fra fryseren. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Førsteamanuensis Nina J. Edin henter hamsterceller fra fryseren. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO
Last ned bilde
Kreftmedisinen Betalutin fra Nordic Nanovector er spesielt utviklet for å behandle lymfekrefttypen Non-Hodgkin lymfom. Et antistoff (til høyre) med en radioaktiv atomkjerne (Lutetium-177).
Kreftmedisinen Betalutin fra Nordic Nanovector er spesielt utviklet for å behandle lymfekrefttypen Non-Hodgkin lymfom. Et antistoff (til høyre) med en radioaktiv atomkjerne (Lutetium-177).
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye