Katten din er mer hjemmekjær enn du tror

Huskatten er vårt mest populære kjæledyr. Bare i Norge er det anslått at vi eier cirka 770 000 katter.

Men hvor går de firbeinte egentlig når de er ute på egen hånd?

Pus vil ut, du åpner døra, den går ut og blir borte. Etter en stund kommer den tilbake, men hvor den har vært i mellomtiden har vi ikke visst noe om. Før nå.

Forskere og masterstudenter ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås kaster nå lys over mysteriet. De har GPS-merket nesten 100 katter i Ås kommune i Viken og sporet vandringene når kattene var ute på egen hånd.

– Målet var å finne ut av hvor kattene er når de er ute, og hvor langt de går, sier professor Richard Bischof.

Katteeierne bodde alle innenfor det samme området på cirka en kvadratkilometer, hvilket ga forskerne svært detaljert innsikt i mange katters aktiviteter innenfor et lite, avgrenset område. 

Går ikke langt

Svaret på det store kattemysteriet viste seg imidlertid å befinne seg betydelig nærmere hjemmet enn eierne antakelig trodde.

Kattene tilbragte i gjennomsnitt 79 % av tiden utendørs innenfor 50 meter fra eierens hjem. Den gjennomsnittlige lengste avstanden for alle kattene var 352 meter.

– Enkelte individer vandret relativt langt, type flere kilometer, men det var altså unntakene, sier Bischof.

De aller, aller fleste katter er altså bokstavelig talt rett rundt hjørnet når de er ute. 

Et av verdens største forskningsprosjekter på katt

Det høye antallet katter gjør studien til en av verdens største kattesporingsstudier.

– Ingen har noen gang kartlagt så mange katter i ett lite lokalområde. Det har gjort det mulig for oss å vise hvordan et helt vanlig område med bebyggelse og huskatter ser ut i tid og rom, påpeker Bischof.

Katten din er jo ikke der ute alene, noe som også viste seg i resultatene: Tettheten av katter i Ås var skyhøy.

Han påpeker at de fleste katteeiere neppe tenker på katten sin som en del av en større dyrebestand, men det er den jo. 

Skifte innen forskningen

Resultatene føyer seg inn i rekken til en større forskningstrend.

– Vi må slutte å se på dyrebestander som en samling individer eller et enkelt tall, kommenterer Bischof.

– De oppfører seg mer som overflaten på en bølge og bruker hele landskapet. Noen deler bruker de mye, og andre deler bruker de lite, men de er fremdeles der. Det er bare snakk om en viss sannsynlighet for at de til stede. 

Stor forskjell mellom individene

Resultatene viste at det var stor variasjon mellom de individuelle kattene i hvordan de brukte landskapet.

– Dette er ganske typisk, sier Bjarne O. Braastad, professor emeritus i etologi ved NMBU.

– Katter har forskjellige personligheter, og det gjenspeiles i forskningen: det er ofte stor variasjon.

Han forteller videre at kattene antakelig bruker mye av tiden nær hjemmet i egen hage til å hvile.

– Det er også verdt å merke seg at nesten alle kattene var kastrerte, legger han til.

– Det vil naturligvis spille en viktig rolle. Kastrerte katter er mer hjemmekjære. 

Deltakende studenter

Hvordan dyrene bruker landskapet dikterer også hvordan de påvirker med miljøet. Og katter har jo definitivt noen effekter på naturen rundt seg.

– Et interessant tema for videre studier er naturligvis effektene det lokale dyrelivet, sier prosjektleder og professor Torbjørn Haugaasen.

– Vi hadde ikke mulighet til å inkludere det denne runden, men i fremtiden vil vi gjerne kikke nærmere på det også.

En stor del av prosjektet har vært gjennomført av NMBUs masterstudenter.

– Det har vært en god kombinasjon av forskning og utdanning, sier Haugaasen.

– Studentene har fått mye praktisk erfaring med anvendt vitenskap, og også vært medforfattere på den vitenskapelige artikkelen. 

Populært prosjekt

Selv om forskerne siktet seg inn på Østlandsområdet, spredde ryktene seg, og prosjektet fikk henvendelser fra hele landet om å få være med.

– Folk er tydeligvis veldig nysgjerrige på hva katten gjør når den er ute på egen hånd. Engasjementet har vært skyhøyt, sier Haugaasen.

Etter at registreringsperioden var over, fikk katteeierne tilgang på digitale kart hvor de kunne se akkurat hvor pusen deres hadde vært.

Forskerne avslutter med av å trekke frem hvor viktig katteeiernes hjelp har vært.

– Vi kunne ikke gjort dette uten dem.

– Som en ekstra bonus fikk vi mulighet til å inkludere mange barnefamilier i forskningen vår. Kanskje vi har inspirert noen unge realfagsspirer?

Referanse:

Bischof, R., Hansen, N.R., Nyheim, Ø.S. et al. Mapping the “catscape” formed by a population of pet cats with outdoor access. Sci Rep 12, 5964 (2022).

https://doi.org/10.1038/s41598-022-09694-9