Kasakhstanske parlamentarikere besøkte Oslo
Det ble holdt møter med Stortingets visepresident Kari Henriksen, leder av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide og leder av Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentariske forsamling Siv Mossleth.
Senator Mukhtar Kul-Mukhammed informerte samtalepartnerne om de pågående politiske og økonomiske reformene i Kasakhstan. Han opplyste om at det skal holdes folkeavstemning om endringer i landets grunnlov 5. juni 2022. Reformen innebærer en overgang fra et republikkstyre med en meget sterk president til en presidentrepublikk med et sterkt parlament, styrking av systemet for beskyttelse av menneskerettighetene, opprettelse av en forfatningsdomstol og styrking av ombudsmannens status. Presidenten og regionlederne vil få begrensninger når det gjelder deres medlemskap i politiske partier. Registreringsprosedyren for nye parter vil bli forenklet.
"Landets president Kassym-Jomart Tokayev har satt et mål om å bygge et nytt Kasakhstan. Dette betyr at landet vil ha en mer bærekraftig, diversifisert og rettferdig økonomi med muligheter for borgernes initiativ, et mer rettferdig samfunn, samt et levende, dynamisk og konkurransedyktig politisk system," sa Mukhtar Kul-Mukhammed.
Under møtene i Oslo ble de kasakhstanske parlamentmedlemmene kjent med de norske erfaringene med sikkerhetspolitisk lovgivning og innføring av parlamentarisk kontroll på dette området.
Senatorene besøkte også kontoret til Stortingets ombudsmann for forvaltningen og møtte direktør for Senter for integritet i forsvarssektoren (CIDS) Per Christensen.
Den kasakhstanske delegasjonen inkluderte parlamentmedlemmene Nurzhan Nursipatov, Kairat Kozhamzharov og Dana Nurzhigitova.
"Besøket vårt finner sted på tampen av 30-årsjubileet for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Kasakhstan og Norge. I denne perioden har våre to land etablert en konstruktiv politisk dialog. Vi har utvekslet besøk og hatt felles arrangementer på ulike nivåer. Kasakhstan hadde sin første utenriksstasjon i Norden i Norge i 2004. I dag er det et stort potensial for samarbeid innen fornybar energi, olje og gass, oljeindustritjenester, landbruk, transport og logistikk," sa Dana Nurzhigitova etter møtet på Stortinget.
De kasakhstanske parlamentarikerne uttrykte et ønske om en snarlig etablering av en norsk ambassade i Kasakhstan. Det ble også foreslått å vurdere ideen om et dialogforum mellom de sentralasiatiske parlamentene og Nordisk råd.
Mukhtar Kul-Mukhammed viste også til de to landenes innsats for å bevare minnet om kasakhstanere som døde i Norge under andre verdenskrig, blant annet deltakerne i Petsamo-Kirkenes operasjonen i 1944.
Bilder
Om Kasakhstans Ambassade i Norge
Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP17.6.2025 10:42:14 CEST | Pressemelding
Kasakhstan opprettholder veksten i BNP Ifølge foreløpige tall fra det nasjonale statistikkbyrået vokste Kasakhstans bruttonasjonalprodukt (BNP) med seks prosent i perioden januar til mai sammenlignet med samme periode i fjor, melder Tengrinews.kz. Økonomidepartementet peker på at denne veksten er mulig takket være en akselerasjon i tempoet i sentrale næringer – fra industri og bygg til handel, kommunikasjon og transport. Tall og regioner Industriproduksjonen økte med 6,4 prosent, med vekst i 17 regioner. Zjambyl-regionen leder med en økning på 22,9 prosent, drevet av aktiv gruvedrift, produksjon av gjødsel, portlandsement og sukker. Turkestan og Zjetysu-regionene økte produksjonen med 14,8 prosent, Almaty med 14,1 prosent, og Sjymkent med 18,9 prosent. Landbruket viste en vekst på 4 prosent, opp fra 3,9 prosent i perioden januar til april. Størst vekst ble registrert i Atyrau-regionen (+10,4 prosent), Nord-Kasakhstan-regionen (+7,5 prosent) og Akmola-regionen (+6,5 prosent), hovedsakel
Kasakhstan skal få 280 millioner dollar fra FN-fond13.6.2025 16:58:49 CEST | Pressemelding
Astana - Kasakhstan skal motta 280 millioner amerikanske dollar fra FNs Grønne Klimafond (GCF) til miljø- og klimatiltak. Det opplyste miljøminister Yerlan Nyssanbayev under en høring i nasjonalforsamlingen tirsdag, den 3. juni. Pengene skal gå til utvikling av fornybar energi, lavutslippsteknologi i industrien og støtte til elbiler, melder nyhetsbyrået Kazinform. Kasakhstan har utarbeidet et nasjonalt program for samarbeidet med fondet. Det omfatter sju prosjekter med et samlet budsjett på over én milliard dollar. Av dette er 630 millioner ventet å komme fra GCF. Prosjektene skal blant annet redusere utslipp i energisektoren, styrke vannforsyningen i distriktene, modernisere husdyrproduksjon og støtte grønn finansiering i privat sektor. I tillegg planlegger Kasakhstan 11 prosjekter innen fornybar energi, med en samlet kapasitet på 330 megawatt. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Ni delprosjekter er allerede i gang. Pr
Kasakhstan satser stort på gruvedrift – internasjonal kongress samlet 1.300 deltakere13.6.2025 16:54:46 CEST | Pressemelding
AIMAN NAKISPEKOVA, BUSINESS, EDITOR’S PICKS, 5. JUNI 2025 ASTANA (NTB) – Over 1.300 deltakere fra 20 land var samlet i Kasakhstans hovedstad denne uken, da den 15. internasjonale gruve- og metallurgikongressen ble arrangert. Kongressen er blitt en viktig møteplass for globale aktører i industrien og viser frem Kasakhstans ambisjoner som en voksende stormakt innen gruvedrift. Senator Albert Rau understreket at kongressen, som ble arrangert for første gang i 2010, nå er har etablert seg som den viktigste møteplassen for bransjen i regionen. Årets hovedtemaer var globale handelsspenninger, klimaendringer og deres påvirkning på gruve- og metallindustrien. Totalt deltar 50 selskaper fra 12 land på utstillingsdelen av kongressen, hvorav 35 er kasakhstanske. Det vitner om økt nasjonal satsing på teknologi og industri. Vekst i investeringer og eksport Viseminister for industri og bygg, Iran Sharkhan, opplyste at gruve- og metallurgisektoren sto for 8 prosent av Kasakhstans BNP i 2024. Produksj
Nedtelling for uran: Kan verdens reserver være tomme innen 2080?12.6.2025 11:01:22 CEST | Pressemelding
ASTANA – Verdens kjente uranreserver kan være tomme innen 2080, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I en analyse publisert av Kazinform vurderer eksperter konsekvensene for både global energisikkerhet og Kasakhstans sentrale rolle i det internasjonale uranmarkedet. IAEAs nyeste Red Book-rapport, publisert i mai, viser at dagens identifiserte reserver kan være brukt opp innen seks tiår – samtidig som interessen for kjernekraft øker kraftig globalt. Rapporten viser til tall fra Financial Times, som anslår at investeringene i atomenergi har vokst med 50 prosent årlig siden 2020. Innen 2050 ventes kjernekraftkapasiteten å øke med hele 130 prosent. Hvor finnes verdens uranreserver? Ifølge IAEA ble det i 2023 identifisert rundt åtte millioner tonn uranressurser globalt. Australia har størst andel med 1,7 millioner tonn, etterfulgt av Kasakhstan med 900 000 tonn og Canada med 600 000 tonn – der uranet også regnes som svært høy kvalitet. Russland har anslagsvis
Kasakhstan hedrer ofrene for politiske represjoner og hungersnød8.6.2025 16:11:30 CEST | Pressemelding
ASTANA – Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev deltok 31. mai i en kransenedleggelse ved et minnesmerke på minnedagen for ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Under besøket ved ALZHIR-museet og minnesmerket, som er viet ofrene for politisk undertrykkelse og totalitarisme, markerte presidenten minnet med ett minutts stillhet, ifølge presidentens kontor Akorda. – Hvert år den 31. mai hedrer vi ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Vi bøyer hodet i respekt for alle som mistet livet i disse mørke årene, sa Tokajev. Han viste til at mange folk i det tidligere Sovjetunionen ble rammet hardt i forrige århundre, og at kasakhiske borgere gjennomgikk store lidelser under tvangskollektiviseringen. Tusenvis mistet både livsgrunnlag og liv, og mange ble tvunget på flukt. – Stalins represalier rammet også den nasjonale intelligentsiaen – den mest utdannede og progressive delen av samfunnet. Mange ble stemplet som «folkefiender», torturert og henrettet uten rettssak. I løpe
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom