Kasakhstans president varsler store menneskeretts-reformer

Ordren garanterer en handlingsplan som skal beskytte rettighetene til sårbare mennesker og minoritetsgrupper, inkludert kvinner, mennesker med nedsatt funksjonsevne og ofre for menneskehandel. I tillegg til å skissere samarbeidet med FN-organene, heter det i presidentens dekret at man skal styrke og beskytte foreningsfrihet, ytringsfrihet og frihet til liv og offentlig orden.

Mens handlingsplanen for tiden er under utvikling av myndighetene, har det nye dekretet allerede generert en betydelig debatt om hva ordren vil bety for landets fremtid.

Regner med bred støtte

Leder for den kasakhiske koalisjonen for beskyttelse av forbrukernes rettigheter, Murat Abenov, sier at bemerket menneskerettigheter er et like presserende spørsmål som å skape økonomisk utvikling. Abenov forklarte også at reformer av rettssystemet er viktig for å le ve opp til FNs standarder for menneskerettigheter. Abenov sier at han regner med at reformtiltakene vil få støtte i offentligheten:

«Jeg tror flertallet vil støtte presidentdekretet. Jeg ønsker at sivilsamfunnet skal være involvert i denne saken,” sa Abenov på sin Facebook-side.

Marat Bashimov, direktør for Expert Institute of European Law and Human Rights, skrev på sin Facebook-side at de nye tiltakene har potensial til fundamentalt å endre mekanismer for effektiv menneskerettighetsbeskyttelse. I likhet med Abenov uttaler Bashimov at revisjonen av eksisterende lovgivning og oppfyllelse av internasjonale standarder er helt sentralt i prosessen.

Erkjennelse av svakheter

"Den kasakhiske grunnloven garanterer innbyggerne retten til beskyttelse, men den kan ikke etterleves fullt ut på grunn av mangel på praktiske mekanismer for gjennomføring av avgjørelser fra internasjonale organisasjoner, for eksempel FNs menneskerettighetskomité,"sa Bashimov.

Dr. Khalida Azhigulova, som har hatt en sentral rolle i FNs flyktningråds for Sentral-Asia, og nå er førsteamanuensis i rettsspørsmål ved Eurasian Technological University understreket også betydningen av hvor viktig den praktiske gjennomføringen av ordren. Dr. Azhigulova sier at alle departementer og andre sentrale og lokale utøvende myndigheter blir nødt til å håndheve de nye standardene med basis i politiske programmer og lovforslag som nå kommer.

“Vi vil ikke bli et fullt utviklet land basert på rettssikkerhet hvis våre innbyggere ikke kjenner sine rettigheter. Videre er det nødvendig å aktivt skolere og utdanne befolkningen i spørsmål om menneskrettigheter i skoler, universiteter, arbeidsplasser og gjennom media,”sa Dr. Azhigulova.

Må følge FN-standarder

Aida Alzhanova, kvinneaktivist og tidligere rådgiver i det kasakhstanske utenriksdepartementet mener at menneskerettighetsreformen vil få en historisk betydning. Hun sier: “Begrepet menneskerettigheter i Kasakhstan er ikke fullt utviklet. Hver person har sin egen oppfatning av hva det betyr. Det faktum at første ledd i det nye dekretet sier at Kasakhstan samarbeider med traktatorganisasjoner og FNs menneskerettighetsråd er et veldig viktig skritt fordi disse organisasjonene er de som ser på rapportene om menneskerettigheter i Kasakhstan,” bemerket Alzhanova i et intervju for det statlige informasjonskontoret Kazinform.

De mest sårbare

Margarita Uskembaeva, president for det kasakhiske instituttet for like rettigheter skrev på sin Facebook-side om hvordan reformvarslet har betydning også for beskyttelse av ofre for vold i hjemmet.

Veniamin Alaev, formann for Commission for the Rights of People with Disabilities, fremhevet at dekretet betyr store muligheter til å forbedre livskvaliteten for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

«Jeg håper den nye forskriften vil bli en katalysator for allerede eksisterende prosesser som skal sikre rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nå har vi muligheten til å ta tak i dette med større kraft. «

Dekretet trådte i kraft etter signeringen, og de første resultatene av handlingsplanen vil bli diskutert innen 25. januar.