Kasakhstan øker fokus på menneskerettigheter i statspolitikken

Under seremonien undertegnet Tokayev til sammen seks lover som parlamentet hadde vedtatt etter folkeavstemningen om grunnlovsendringer 5. juni 2022 og markerte "begynnelsen på en konstitusjonell reform". 

Ifølge endringene vil forfatningsdomstolen begynne å fungere 1. januar 2023. Forfatningsdomstolen består av 11 dommere. Seks av disse utnevnes av parlamentet (med tre dommere utnevnt av underhuset Mazhilis og tre – av senatet), og presidenten utnevner fire av disse. Forfatningsdomstolens formann utnevnes av presidenten med senatets godkjenning.

Menneskerettighetskommissæren har også fått påtaleimmunitet og er uavhengig av andre statlige organer og tjenestemenn.

Riksadvokatens rolle som garantist av rettssikkerheten er også styrket – nå har riksadvokaten mulighet til å be forfatningsdomstolen om vurdering av rettsaktenes samsvar med grunnloven.

Overgang til et blandet valgsystem 

De nye lovene regulerer også Kasakhstans overgang til et blandet valgsystem med proporsjonal representasjon i én republikansk valgkrets, så vel som i separate valgkretser med egne mandater.

Noen av medlemmene til underhuset Mazhilis, noen av medlemmene til de regionale maslikhatene (representasjonsorganer på lokalt nivå) og distriktsmaslikhatenes medlemmer vil bli valgt i enmannskretser.

Det vil være valg til Mazhilis og maslikhater tidlig i 2023. Ifølge Tokayev vil valget holdes i henhold til "nye, mer rettferdige og åpne regler".

Siden 2019 har Kasakhstan introdusert fire pakker med politiske reformer som inkluderer 13 nye lover for å øke konkurransen og åpenheten i de politiske prosessene.

Statsrådgiver Erlan Karin bemerker at vedtakelsen av de nye lovene vil føre til begrensninger av presidentmakten, omorganisering av den lovgivende makten, forbedring av valgsystemet, styrking av menneskerettighetsinstitusjonene og modernisering av valgprosessen.