Kan torskeoppdrett bli lønnsomt?

– En lønnsom næring forutsetter enten høye priser for villtorsk, eller at aktørene innen torskeoppdrett klarer å skille oppdrettstorsk fra villtorsk, slik at man prismessig kan forsvare produksjonskostnadene, sier markedsforsker Morten Heide i Nofima.

Han har ledet arbeidet med den ferske rapporten, som belyser potensialet til oppdrettstorsken – kvalitet, markedsoppfattelse og økonomi.

Elleve Nofima-forskere med ulike fagbakgrunn står bak rapporten.

Konklusjon i kortform:

Kvaliteten er det ingen store problemer med, og markedet virker å ta godt imot oppdrettstorsken. Økonomisk viktige parametere som slaktevekt, dødelighet og kjønnsmodning er betydelig forbedret, blant annet gjennom avlsprogrammet og bedre kunnskap hos oppdretterne om hold av fisken.

– Lønnsom produksjon krever at man oppnår salgspriser som oppveier kostnadene, slår Morten Heide fast.

Biologisk klar

Fem generasjoner oppdrettstorsk er produsert ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Sjette generasjon er i ferd med å vokse opp på Senter for marin akvakultur, som Nofima driver på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

I løpet av fem-seks generasjoner med avl, er torsken blitt et tamt «husdyr», som trives, vokser godt, og ikke lenger rømmer. Torsk av femte generasjon har bedre egenskaper når det gjelder både overlevelse, vekst og atferd enn tilfellet har vært for oppdrettstorsken tidligere.

– Rent biologisk sett er oppdrettstorsken altså klar for kommersiell drift, slår Øyvind Hansen fast. Han leder torskeavlsprogrammet i Nofima.

Bioøkonomisk modell

Det er imidlertid svært få tilgjengelige studier av økonomi relatert til oppdrett av torsk. Siden det er få kommersielle aktører som driver torskeoppdrett i dag, finnes det ikke noe statistikk om produksjonskostnader. Forskerne måtte derfor ty til en bioøkonomisk modell av en produksjonssyklus for å beregne disse kostnadene. Modellen er basert på flere forutsetninger med varierende grad av usikkerhet.

– Vi beregner summen av faste og variable kostnader i produksjonsperioden for å anslå gjennomsnittlige kostnader per kilo produsert torsk. De største variable kostnadene er knyttet til fôr, slakte- og pakkekostnader. Vi har anslått gjennomsnittlige produksjonskostnader, inklusiv slakting og pakking og kapitalbindingskostnader, til 40-43 kroner per kilo rundvekt, sier forsker Ekaterina Nikitina

Hun påpeker at en lønnsom produksjon selvsagt forutsetter en salgspris på fisken og biproduktene som overstiger kostnadene ved produksjonen.

Bedre forutsetninger enn for ti år siden

Selv om forskerne i dag er usikre på lønnsomheten i torskeoppdrett, ser de betydelig bedre forutsetninger nå, enn da oppdrett av torsk i Norge stoppet helt opp for åtte-ti år siden.

Den siste generasjonen oppdrettstorsk oppnådde en gjennomsnittsvekt på 3,85 kg i løpet av 22-23 måneder. For ti år siden oppnådde man dette bare for en svært liten del av oppdrettstorsken.

– Det trengs mindre fôr enn før, noe som reduserer den største kostnadsposten i oppdretterens regnskap, og det er bedre kunnskap om lysstyring som gjør at man unngår den negative effekten av kjønnsmodning. Dette reduserer den største kostnadsposten i oppdretterens regnskap, sier Ekaterina Nikitina

Utviklingen har dessuten gitt oppdretterne av torsk bedre forutsetning for stabil produksjon av fisk over to kilo. Det er denne vektklassen som er best betalt i markedet.

Dødeligheten på oppdrettstorsken synes også å være redusert, noe som forbedrer økonomien. Nofimas siste produksjon hadde en dødelighet på om lag 14 prosent, mens den generelt var betydelig høyere for 10 år siden.

Generelt er også kunnskapen omkring alle ledd i produksjonen forbedret. Den positive utviklingen bidrar til at alle enhetskostnadene for oppdretterne går ned.

– Det forbedrer grunnlaget for et effektivt og lønnsomt kommersielt torskeoppdrett, slår Ekaterina Nikitina fast.

Fakta om studien og forutsetninger i modellen:

• Oppdrettstorsken var stort sett mellom 3,0 og 5,0 kilo i rund vekt, med en snittvekt på 3,85 kilo.
• Tap i produksjonen i form av dødelighet var 14 prosent
• Utbytte fra rund til sløyd uten hode var 63 prosent, og om lag 75 prosent av fisken var i vektklasse 2-4 kilo.
• Det gikk med 1,24 kilo fôr per kg torsk produsert
• Settefisken var 117 gram ved utsett og vokste til 3,85 kilo i løpet av 22-23 måneder