Julekalendere litt mindre populært enn før

I jula er vi svært tradisjonelle, og gjør gjerne som vi har pleid å gjøre. Kalendere for å korte ned ventetiden fram mot jul har vi holdt på med i Norge siden 1950-tallet. Våre praksiser knyttet til å gi julekalendre har endret seg lite de siste seks årene, viser en ny SIFO-studie. Likevel viser tallene en nedgang fra 57 prosent i 2012 til 43 prosent i 2018 som kjøpte eller lagde julekalender.

– Dette kan tyde på at praksisen med å gi julekalender har svekket seg de siste årene, sier SIFO-forsker Anita Borch, som står bak undersøkelsen.

Miljøvennlige kalendere

Gjennom media får vi oppfordringer om alternative julekalendere, for eksempel fylt med tjenester, tid eller opplevelser familier kan gjøre sammen. Borch mener at både antikommersialisme og miljø brukes som begrunnelse for å fylle kalenderne med annet enn vi gjorde tidligere.

– Jula har alltid vært litt todelt. På den ene siden de gode verdiene med familie og nærhet, på den andre siden kommersialisme og kjøpefest. Det har alltid vært en kritikk eller en redsel for at det kommersielle skal overskygge det egentlige budskapet i jula, sier hun.

Borch er derfor ikke overrasket over nedgangen i julekalenderkjøp.

– Kritikken mot kommersialisme har ligget der hele tiden, og nå har vi fått en grunn til, nemlig miljøaspektet. Dette styrker kritikken, men på en annen måte, sier hun.

Flere gir gavekalender

Kvinner ga flere julekalendre enn menn, og aldersgruppene 19-26 år og 37-50 år ga flere julekalendre enn andre aldersgrupper. De fleste ga julekalender til egne barn, til partner eller seg selv.

Undersøkelsen skiller mellom «lukekalender» og «gavekalender» og viser at andelen som gir gavekalender har gått litt opp. Borch mener det skyldes at det har kommet mange nye kalendere på markedet som gjør det vanskelig å skille de to typene fra hverandre.

Menn gir til kjæresten sin

Det er mange som gir julegave til seg selv eller partner, spesielt i en fase av livet der de ikke har barn. 2018 var andelen som ga til partner høyere blant menn enn kvinner.

– Det kan virke som om kvinner i mindre grad gir julekalender til seg selv, og i økende grad får dem fra partner, sier Borch.

– Det er mange nye kjøpekalendere på markedet, gjerne med voksent gaveinnhold. Ferdigkjøpte gaver er ofte enklere for menn å kjøpe, sier hun.

Kvinner gir mer praktiske ting

Studien viser at flere kvinner enn menn ga «bruksting» i gavekalenderen, det vil si ting som mottaker ellers ville ha fått, for eksempel tannbørste og refleks, og praktiske ting, som klær og leker. Menn, på sin side, ga oftere lodd/tipping.

Borch mener det skyldes at kvinner er mer sosialisert inn i gavegiverrollen. Kvinner er tradisjonelt både slektsbevarere og omsorgsgivere, og er kanskje litt mer orientert om hva folk i husholdet trenger. Hun tror imidlertid det kommer en endring, og at de yngre mennene er mer på banen enn sine fedre og bestefedre.

Under 500 kroner

I 2018 betalte de fleste (63%) under 500 kroner for julekalendrene de kjøpte eller lagde. En liten gruppe (6%) betalte mer enn 1500 kroner. Utgiftene til julekalendere økte med alder og toppet seg i aldergruppen 51-66 år.

De fleste ga spiselige varer (mat, drikke, godteri). Også klær og leker var forholdsvis vanlig.

Fakta

Julekalendere, også kjent som adventskalendere, brukes til å telle ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften. Tradisjonen startet i Tyskland tidlig på 1900-tallet med dekorerte papplater med nummererte luker eller vinduer med små bilder eller gaver bak. I Norge ga Norsk speiderforbund ut den første adventskalenderen i 1947. På 1950-tallet ble den kommersialisert.

Referanse

Annechen Bahr Bugge, Ingun Grimstad Klepp og Alexander Schjøll (red.): Jul – pynt, gaver, klær og mat. SIFO-notat nr.7-2019