Jobber mot langsiktige avtaler med Storbritannia

Dette er det første møtet på politisk nivå med Storbritannia som selvstendig kyststat.

– Vi diskuterte hvordan forhandlingsprosessen for felles fiskebestander mellom Norge og Storbritannia skal legges opp i 2020. Videre drøftet vi ambisjoner og posisjoner for det nye samarbeidet innen fiskeriforvaltning og for sjømathandel, sier Sivertsen. 

Forhandler om forvaltning
Dagens fiskeriavtale med EU består av forvaltningen av fellesbestander i Nordsjøen, om gjensidig soneadgang for fiske av ulike fiskeslag og om kvotebytte. Verdien av denne avtalen er rundt 8 milliarder kroner.

Storbritannias økonomiske sone grenser blant annet mot Norge i Nordsjøen. Vi går dermed fra to til tre parter i Nordsjøen, og både Storbritannia, Norge og EU må forvalte en rekke fiskebestander sammen.

– Det er åpenbart av stor betydning å få på plass en ny rammeavtale mellom Norge, EU og Storbritannia om Nordsjøforvaltningen. Det er også en rekke bilaterale spørsmål som kvotebytte og fortsatt adgang til å fiske i hverandres soner som må avklares med Storbritannia.  

Femte viktigste sjømatmarked
I overgangsperioden som varer ut året kan norsk sjømat eksporteres på like vilkår som før brexit. Etter overgangsperioden blir Storbritannia et tredjeland, slik at det blir behov for et nytt rammeverk for handelen mellom Storbritannia og Norge. Det vil si et nytt, langsiktig handelsregime, slik at norske eksportører skal få så god markedsadgang til det britiske markedet som mulig.

Norge er rede til å starte forhandlinger om en handelsavtale så snart som mulig. Målet er at avtalen skal tre i kraft innen utløpet av overgangsperioden.

Norge legger alle krefter inn i å forhandle en frihandelsavtale med Storbritannia i 2020. Målet er å videreføre mest mulig av den tette økonomiske integrasjonen vi har i dag. Som i alle handelsavtaleforhandlinger er målet full frihandel for norsk sjømat.

I fjor ble det eksportert nærmere 160 000 tonn norsk sjømat til Storbritannia til en verdi av 6,4 milliarder kroner. Dette er den høyeste årlige eksportverdien til den britiske markedet noen gang, og gjør landet til den femte viktigste markedet for norsk sjømat.