Jo mer oppdrett, desto større innblanding av oppdrettsgener i villaksen

I løpet av 50 år med lakseoppdrett har mang en oppdrettslaks rømt og tatt veien opp i nærmeste elv for å gyte. Slik har mange villaksbestander fått tilført oppdrettsgener. Men gener som får oppdrettslaksen til å vokse raskt og bli fortere klar for en middagstallerken, gagner ikke villaksen. Tvert imot gjør slik genetisk innkryssing, som vi gjerne kaller det, villaksen dårligere tilpasset livet i det fri. I villaksbestander med stor grad av innkryssing vandrer færre smolt ut til sjøen, og flere fisk dør i sjøen. 

Men hvorfor har noen villaksbestander liten grad av innkryssing, og andre stor?

Nær en halv million skjell fra laks fanget i elv har blitt undersøkt for om fisken er en villaks (klekket i naturen) eller en rømt oppdrettslaks. Mer enn 50 000 villaks har blitt undersøkt for i hvilken grad de har innkryssing av oppdrettsgener etter gyting av rømt oppdrettslaks i naturen. 

– Ved å kombinere disse to datasettene har vi modellert hvordan ulike faktorer i elv og hav påvirker graden av innkryssing, forklarer Ola Diserud, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med kolleger fra Rådgivende biologer, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, NORCE, Universitetet i Bergen, LUKE (Finland), Ferskvannsbiologen, Naturtjenester i Nord og Miljødirektoratet, har de fått resultatene publisert i ICES Journal of Marine Sciences, og den viktige artikkelen har blitt valgt ut til Editor’s Choice.

Mye lakseoppdrett gir mye innkryssing av oppdrettslaks i villaksen

Resultatene viser at intensivt  lakseoppdrett gir mye innkryssing i de nærliggende elvene.

– Det er ikke overraskende at det er oppdrettsintensiteten som er den viktigste faktoren, men resultatene bekrefter det vi tidligere har sett i mindre skala, sier Diserud. 

Diserud understreker at de her har sett på alle elvene samlet, for å få det store bildet. For enkelte vassdrag kan spesielle lokale forhold være viktige for hvor vellykket gytingen til den rømte oppdrettslaksen blir.

– Vandringshindre kan begrense oppvandringen til rømt oppdrettslaks, noe som vil ha betydning for enkeltvassdrag. Men i det store bildet ser vi at denne faktoren ikke har så stor betydning.

Innkryssing vil fortsatt skje så lenge oppdrettslaks rømmer

Resultatene fra modelleringen viser at så lenge oppdrettslaks kan rømme fra oppdrettsanlegg og formere seg i det fri, vil villaksbestandene fortsatt være utsatt for innkryssing av oppdrettsgener.

– Større oppdrettsfrie områder kan senke hastigheten på innkryssingen ved å øke avstanden mellom oppdrettsanlegg og villaksbestandene, men det vil ikke stoppe det, sier Diserud.

Les artikkelen: Natural and anthropogenic drivers of escaped farmed salmon occurrence and intogression into wild Norwegian Atlantic salmon populations.

Kontakt: Ola Diserud