Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Isforholdene i juleferien 2020 – tynn is i år

Del

Det har vært en mild forvinter i hele landet. I lavlandet sør for Trøndelag er isen svært utrygg, og det er forbigående meldt kaldere vær. I Troms og Finnmark er isen stort sett farbar på små vann. Også i Nordland og Trøndelag er det mye farbar is litt opp i høyden, mens en i vest og i øst må opp i fjellet for å finne farbar is. Selv der er det mye is som bare er rundt 10 cm tykk. På varsom.no finner man isvarsler og aktuelle ferdselstips.

Etter langvarig mildvær får isen vertikale svake strukturer (våris) og mister bæreevnen. Det skjer nå på Aklangen 272 moh på Ringerike. Kulde kan bedre dette raskt.
Foto: Morten Synstelien
Etter langvarig mildvær får isen vertikale svake strukturer (våris) og mister bæreevnen. Det skjer nå på Aklangen 272 moh på Ringerike. Kulde kan bedre dette raskt. Foto: Morten Synstelien

Is vil legge seg i lavlandet og friste til skøyting. Husk at uten iskunnskap, sikkehetsutsyr og flere i følge, er ferdsel på tynn is risikabelt. Tro ikke at isen er trygg fordi du ser andre ute på isen. De ivrigste går på svært tynn is. De har iskunnskap og unngår de farligste stedene, har tørre klær, ispigger, kasteline og isstaver til raskt å sjekke istykkelsen. 

Hold god avstand til innløp og utløp

Ved innløp og utløp og i trange sund, strømmer vannet under isen og smelter den nedenfra. Dette er det nesten umulig å se fra oversiden, så hold god avstand til slike steder. Isen svekkes også ofte langs land. 

Vær forsiktig der det ligger snø på isen

Snø på isen isolerer, slik at isveksten går saktere. Snøen presser ned isen og gir overvann, mest der det er mye snø på isen.

 Vis barna hvorfor isen kan være farlig

- Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres, sier Ånund Kvambekk fra isvarslingen ved NVE.

Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La dem holde hånda i vannet. og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Ser du andre på isen?

Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. Ikke fall for fristelsen til å gå ut etter dem uten tilsvarende kunnskaper og sikkerhetsutstyr.

Lær om issikkerhet på varsom.no

På varsom.no finner du isvarsler og opplæringsstoff som kan hjelpe deg til å ferdes tryggere på islagte vann.

- Vi anbefaler minst 10 cm stålis før man går på isen. Med sikkerhetsutstyr, trening på redning, og flere ifølge, kan man strekke grensen nedover mot 5 cm, men da øker sannsynligheten for å gå gjennom betydelig”, står det på Isskolen på varsom.

Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav. som er en spiss og tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge, hold avstand, og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Husk at du også kan redde andre!

Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Sjekk isen på nytt ved skillelinjer

Det er vanlig at isleggingen begynner ved land og at isen derfor har ligget kortere og er tynnere lenger ute på vannet. Sjekk derfor istykkelsen flere ganger på vei utover isen. På snøfri is ser en ofte fargeforandring i isen eller en forhøyning etter bølgeskvulp når man beveger seg mot is med annen tykkelse. Sjekk alltid istykkelsen på nytt ved slike skiller.

Lyse «gardiner» i isen kan også brukes til å vurdere istykkelsen. «Gardinene» er sprekker i isen med luft, og isen er minst like tykk som «gardinene».

Gode hjelpemidler i Iskart.no og regobs.no

Varsom Regobs er en app som vi har utviklet for å samle inn informasjon om snø og isforhold i Norge. I Regobs kan alle lett ta et bilde og skrive inn informasjon om forholdene på vann nær seg.

- Denne informasjonen kan Isvarslingen bruke til å lage bedre varsler, og den kan brukes av andre som skal planlegge tur, sier Kvambekk i Isvarslingen.

Den innsamlede informasjonen kan du se på iskart.no. Kartet viser alle isobservasjoner som er gjort i Regobs i hele Norge. Det er avmerket med rødt hvor det er spesielt farlige områder på innsjøer som følge av kraftproduksjon.

Kontakter

Ånund Kvambekk, tlf 996 09 036
Kjetil Melvold. tlf 905 59 474

Bilder

Etter langvarig mildvær får isen vertikale svake strukturer (våris) og mister bæreevnen. Det skjer nå på Aklangen 272 moh på Ringerike. Kulde kan bedre dette raskt.
Foto: Morten Synstelien
Etter langvarig mildvær får isen vertikale svake strukturer (våris) og mister bæreevnen. Det skjer nå på Aklangen 272 moh på Ringerike. Kulde kan bedre dette raskt. Foto: Morten Synstelien
Last ned bilde
Erfarne skøytere med sikkerhetsutstyr på Svorksjøen 237 moh i Melhus. Samme dag gikk en annen gjennom isen på et svakt sted.
Foto: Håvard Engen
Erfarne skøytere med sikkerhetsutstyr på Svorksjøen 237 moh i Melhus. Samme dag gikk en annen gjennom isen på et svakt sted. Foto: Håvard Engen
Last ned bilde

Om Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Middelthuns gate 29
0368 Oslo

09575http://www.nve.no

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte Noregs vatn- og energiressursar. NVE varetek også dei statlege forvaltningsoppgåvene innan skredførebygging. NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje ei effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystem og hjelpe til ein effektiv energibruk.

Følg saker fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom